Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vondul

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫndull; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

fangan (1) av samansveipt stråfôr (høveleg stort til eitt mål for ei ku)
Døme
  • viske vondlar

valle 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med vondul

Tyding og bruk

  1. dott, rull, visk, til dømes av høy
  2. Døme
    • tullvalle

volle 2

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt vǫndla ‘samle saman i vondul, visk’

Tyding og bruk

vondul eller visk av høy eller halm
Døme
  • viske vollar til kyrne

høyvondul

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vondul med høy

visk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt visk f i samansetningar

Tyding og bruk

samanrulla bundel med høy, halm;

vondle

vondla

verb

Opphav

norrønt vǫndla; av vondul

Tyding og bruk

  1. lage, viske vondlar
    Døme
    • vondle eit høyfang
  2. balle, slurve noko saman
    Døme
    • sjalet var berre vondla kring halsen