Розширений пошук

260 результатів

Словник нюношка 260 oppslagsord

vind 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt vindr

Значення та вживання

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Приклад
    • vinden blæs kaldt frå aust;
    • vinden står inn frå havet;
    • ha vinden i ryggen;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • lett som ein vind;
    • sterk vind;
    • finne ly for vinden;
    • flagga blafra i vinden;
    • vinden suser i trea
  2. i overført tyding: tendens (2)
    Приклад
    • det bles nye vindar over landet;
    • vere upåverka av politiske vindar
  3. Приклад
    • sleppe ein vind

Фіксовані вирази

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), in, populær (1)
    • med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
  • jag etter vind
    verksemd eller tiltak som er heilt fåfengd
    • forhandlingane var berre jag etter vind
  • kva veg vinden blæs
    korleis ei sak utviklar seg
    • det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
    • det spørst kva veg vinden blæs;
    • han såg kva veg vinden bles
  • snu/vende kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

vind 2

прикметник

Походження

norrønt vindr; av vinde (2

Значення та вживання

særleg om trevyrke: skeiv (1), vriden
Приклад
  • planken er vind

vinde 2

vinda

дієслово

Походження

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Значення та вживання

  1. vikle tråd eller liknande rundt noko;
    Приклад
    • vinde ein tråd om handa
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1, 1)

undersjø

іменник чоловічий

Значення та вживання

dønning (1) frå ein tidlegare vind enn den som blæs i stunda;
jamfør sjø (4)

søgje

søgja

дієслово

Походження

samanheng med gammalengelsk swegan ‘ljome’

Значення та вживання

  1. om vind og sjø: suse (1), tyte (2, 1)
  2. høyrast som ei mumling eller utydeleg snakk av mange
  3. snakke (høgmælt og lenge)

tørrprate, turrprate

tørrprata, turrprata

дієслово
розділений інфінітив: tørrprata, turrprata

Значення та вживання

prate berre for å halde samtala i gang
Приклад
  • ho tørrpratar med sidemannen;
  • dei tørrprata om vêr og vind

tøvind, tøyvind

іменник чоловічий

Походження

av (2

Значення та вживання

mild vind

lett

прикметник

Походження

norrønt léttr

Значення та вживання

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Приклад
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Приклад
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure;
    • velje den lettaste vegen
  3. svak, mild;
    liten
    Приклад
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Приклад
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Приклад
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Приклад
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Приклад
    • ho blir lett sint

Фіксовані вирази

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette steg
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene

veik 2

прикметник

Походження

norrønt veikr; samanheng med vike (1

Значення та вживання

  1. som har lita makt, som toler lite;
    Приклад
    • veik i armane;
    • ha ein veik rygg;
    • vere veik og sjukleg;
    • ha ein veik karakter;
    • kjenne seg veik om hjartetmjuk
    • som har (heller) små evner; jamfør evneveik
      • hjelpe dei veikaste elevane
  2. dårleg, lite dugande
    Приклад
    • eit veikt punkt i framstillinga;
    • ei veik regjering
  3. om smak, verknad: linn, tynn
    Приклад
    • veikt øl
  4. Приклад
    • veik lukt, lyd, varme, vind

mild

прикметник

Походження

norrønt mildr

Значення та вживання

  1. som ikkje er skarp eller sterk i smak, lukt eller oppleving;
    behageleg;
    Приклад
    • suppa er mild og rund i smaken;
    • ei såpe med mild lukt;
    • eit mildt vaskemiddel;
    • eit mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Приклад
    • symptoma var milde;
    • tablettane gjev berre milde biverknader
    • brukt som adverb
      • dette var overraskande, for å seie det mildt;
      • du ser mildt sagt trøytt ut
  3. godlynt, venleg, varsam
    Приклад
    • vere mild i blikket;
    • han snakka med mild stemme
  4. skånsam, overberande, ikkje streng
    Приклад
    • ein mild dom;
    • ho styrte med mild, men bestemt hand
  5. om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
    Приклад
    • mildt vêr;
    • ein mild vind
  6. brukt i utrop
    Приклад
    • du milde himmel!
    • milde moses!
    • milde måne!
  7. gjevmild, rundhanda, raus (2, 1)
    Приклад
    • donasjon frå ei mild stifting

Фіксовані вирази

  • milde gåver
    rause gåver (til velgjerdsføremål)
    • vere avhengig av milde gåver frå private