Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
versefot
,
versfot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
minste rytmiske eining i ei verselinje
Døme
dei enklaste verseføtene er troké og jambe
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
;
artisten har lagt publikum for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
troké
,
troke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
trokeˊ
Opphav
frå
gresk
‘springande’
Tyding og bruk
i klassisk dikting på gresk eller latin:
versefot
av éi lang og éi kort staving
i germanskspråkleg dikting: versefot av éi tung og éi lett staving
Døme
'fola, fola, Blakken' er tre trokear
Artikkelside
takt
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
tactus
‘det å røre ved’
Tyding og bruk
i
musikk
: eining med ein viss grunnrytme
;
organisering av tidseiningane som eit musikkstykke kan delast inn i
Døme
dirigenten slår takta
;
spele nokre takter av låta
;
ein vals går i
¾
takt
i metrikk:
versefot
rytmisk rørsle, lyd eller gang
;
samsvar med ein viss rytme eller rørsle
Døme
kome ut av takt
;
halde takta
;
dei gjekk i rask takt
;
ho rodde i langsam takt
;
vogge i takt med melodien
;
hjartet slo i rask takt
stempelslag
i forbrenningsmotor
;
jamfør
firetaktsmotor
og
totaktsmotor
tempo, fart
Døme
auke takta på bustadbygginga
prestasjon eller dugleik som ein kan observere
;
tendens
Døme
syne gode takter
;
syne lovande takter
;
eit lag som syner heilt nye takter
Artikkelside
tesis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tese
Tyding og bruk
trykklett staving i versefot
Artikkelside
spondé
,
sponde
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
spåndeˊ
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
av
gresk
sponde
‘drikkoffer’
Tyding og bruk
versefot
som i antikke språk er samansett av to lange, i moderne germanske språk av to trykksterke stavingar
Artikkelside
daktyl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
daˊktyl
eller
daktyˊl
Opphav
av
gresk
daktylos
‘finger’,
det vil seie
‘treledda’, etter dei tre ledda på fingeren
Tyding og bruk
versefot
med ei lang og to stutte stavingar
Artikkelside
amfibrakk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
amfibrakˊk
Opphav
av
gresk
amphibrakhys
‘kort på begge sider’
Tyding og bruk
versefot
med trykkmønsteret lett–tung–lett
;
til dømes i
til dømes
og
det dagast
Artikkelside
jambe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
versefot som i klassisk dikting er samansett av ei kort og ei lang staving, og i nyare verselære av ei trykklett og ei trykktung staving
Artikkelside
korjambe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
;
jamfør
kor
(
1
I)
og
jambe
Tyding og bruk
versefot som er sett saman av ei lang, to korte og ei lang staving (ein
troké
(
1
I)
og ein
jambe
)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100