Nynorskordboka
spondé, sponde
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sponde | spondeen | spondear | spondeane |
| ein spondé | |||
| spondéen | spondéar | spondéane | |
Uttale
spåndeˊOpphav
gjennom fransk, frå latin; av gresk sponde ‘drikkoffer’Tyding og bruk
versefot som i antikke språk er samansett av to lange, i moderne germanske språk av to trykksterke stavingar