Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
veiv
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
veif
‘framlabb på sel’
;
av
veive
Tyding og bruk
sveiv
(
1
I)
(rettvinkla) utbøying på veivaksling
Artikkelside
veive
veiva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
veifa
Tyding og bruk
svinge, veifte, vifte med noko
Døme
veive med armane
;
gå og veive med ein kniv
Artikkelside
new wave
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
nju veiv
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
retning innan musikk på 1970-talet som var eit opprør mot den kommersielle rocken
;
nyveiv
,
nybølgje
Artikkelside
veivaksel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
motoraksel med veiv(er) som overfører stempelrørsla til drivhjul, mellomaksel
eller liknande
Artikkelside
veivhus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kasse kring veiv(ene),
til dømes
i stempelmaskin
Artikkelside
tandem
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
latin
tandem
‘endeleg, til slutt’
;
i
engelsk
(skjemtande) omsett med
at length
‘langs etter, på langs’
Tyding og bruk
lang sykkel med to sett pedalar og sete for to personar, plasserte etter kvarandre
i dampmaskin
eller
forbrenningsmotor: plassering av to sylindrar med stempel etter kvarandre, slik at begge verkar på same stempelstong og veiv
Artikkelside
sveiv
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sveif
‘symjefot (på sel)'
Tyding og bruk
handtak til å dreie noko rundt med
;
veiv
(1)
Døme
sveiva på ein slipestein
Artikkelside