Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 508 oppslagsord

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar); jamfør gate (1;
    forkorta v.
    Døme
    • stikke ut, byggje veg;
    • offentleg veg;
    • privat veg;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. ofte i overført tyding: rørsle, gang (mot eit mål)
    Døme
    • gå sin veggå bort;
    • leggje hindringar i vegenlage hindringar;
    • kva er i vegen?kva står på?
    • om reise eller liknande:
      • det bar(st) i veg(en);
      • kome seg i veg(en);
      • vere på veg heim;
      • følgje eit stykke på veg;
      • vere langt på veg samdemykje godt, stort sett samde;
      • noko på vegennokolunde;
      • vere tre månader på veggravid i tredje månad
  3. Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
    • i overført tyding:
      • gå vegen om departementet med ei sak;
      • nye vegar i politikken;
      • gå hin vegen medgå til atters med
  4. Døme
    • ha lang veg heim;
    • det er berre tida og vegensjå tid (1, 5);
    • sjå nokon på lang veg
  5. Døme
    • kledeveg;
    • matveg;
    • i den vegen er han greii så måte, i det stykket

Faste uttrykk

  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå i vegen
    vere til hinders
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • ikkje gå av vegen for
    jamvel (gjere noko kritikkverdig)
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast; mislykkast
  • ikkje vere av vegen
    vere bra, ha noko for seg
  • lage veg i vellinga
    få arbeidet unna, greie godt opp
  • leggje i veg
    fare av stad
  • på god veg
    i god framgang
  • rydde av vegen
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til vegar
    få tak i
  • ta på veg
    bli sint, fare opp (for noko)

vege 1

vega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av veg

Tyding og bruk

  1. lage, brøyte veg (i snø)
    Døme
    • vege veg
  2. gjere rom, sleppe nokon fram

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. fastsetje, finne ut vekta av
    Døme
    • helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • vege opp 5 kg poteter
    • i overført tyding:
      • vege fleire omsyn mot kvarandre
  2. ha ei viss vekt, tyngd
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
      • hennar meining veg tungt;
      • alle føremonene veg opp denne ulempa
  3. lyfte, heve med våg (1, 1)
    Døme
    • vege opp ein stein
  4. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege orda sine
    vere varsam med det ein seier

samferdselsåre, samferdselsår, samferdsleåre, samferdsleår

substantiv hokjønn

Opphav

av samferdsel

Tyding og bruk

sterkt trafikkert veg eller annan rute mellom stader;

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

  1. som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
    Døme
    • den same jenta som eg såg i går;
    • det hende same året;
    • dei var av same slaget;
    • gjere noko på same måten
    • brukt som substantiv:
      • gjere det same om att;
      • takk, det same!
  2. som er som før;
    Døme
    • du er same jenta;
    • verda er den same overalt;
    • stoda var den same
  3. som ein har, nyttar eller gjer saman;
    Døme
    • bu under same tak;
    • dei skal same veg
  4. om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
    Døme
    • i same stunda;
    • på same tid

Faste uttrykk

  • gå for det same
    ikkje gjere noko frå eller til
  • i det same
    i same augeblinken;
    samtidig
    • i det same kom ein gut springande
  • med det same
    med éin gong;
    straks
  • sin same
    på same vis;
    uendra
    • alt gjekk sitt same her heime
  • vere det same
    ikkje ha noko å seie;
    kome ut på eitt

quo vadis

interjeksjon

Uttale

kvova`dis

Opphav

av latin

Tyding og bruk

kvar går du?
kva for veg vel du?
Døme
  • quo vadis, Europa?

sambandsveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veg som knyter stader saman
Døme
  • vegen over Filefjell er ein viktig sambandsveg mellom Austlandet og Vestlandet

samleveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veg som samlar fleire småvegar og knyter dei saman med ein hovudveg

sambindingsveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veg som knyter stader saman
Døme
  • sambindingsvegen mellom Nesbyen og Hedalen

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Tyding og bruk

  1. form av eg (2 som uttrykkjer possessiv (1
    Døme
    • eg finn ikkje veska mi;
    • den boka er mi;
    • bussen min går snart;
    • ho er syster mi;
    • det hende før mi tid;
    • eg gjekk min veg
    • brukt som substantiv:
      • eg syter for meg og mine;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
    Døme
    • kom hit du, venen min!
  3. brukt føre skjellsord eller liknande som den talande rettar til seg sjølv
    Døme
    • min tosk, så dum eg var!

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykkje overrasking