Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

vå

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vá

Tyding og bruk

  1. uhell, skade
  2. ank, otte;
    tvil, uvisse
Artikkelside

våde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt váði; truleg samanheng med vå

Tyding og bruk

stor naud eller fare;
ulykke
Døme
  • kome ut i våde;
  • vere i naud og våde
Artikkelside

våbøn, våbønn

substantiv hokjønn

Opphav

av vå

Tyding og bruk

vondt ynske;
forbanning
Døme
  • be ei våbøn;
  • lese ei våbøn over nokon
Artikkelside

walkietalkie

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkitåˊki

Opphav

engelsk av walk ‘gå’ og talk ‘snakke’

Tyding og bruk

transportabel radiotelefon med sendar og mottakar
Artikkelside

våskøytt

adjektiv

Opphav

norrønt váskeytr; av vå (1

Tyding og bruk

som lett glepp eller mislykkast
Døme
  • det er så våskøytt med det
Artikkelside

vårkunn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt várkunn; av vå (1

Tyding og bruk

Artikkelside

våverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med vå (1

Tyding og bruk

  2. noko som er reint overhendig
Artikkelside

våhøv

adjektiv

Opphav

av vå (1

Tyding og bruk

som lett glepp eller mislykkast;
Døme
  • det er våhøvt med fisket
Artikkelside

våe

substantiv hankjønn

Opphav

av vå (1

Tyding og bruk

  1. uvanleg stor, farleg, vågal, uvørden kar;
    Døme
    • ein våe til kar
  2. stakkars halvtumsing, tufs
Artikkelside

våleg

adjektiv

Opphav

norrønt váligr; av vå (1

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2