Nynorskordboka
våbøn, våbønn
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei våbøn | våbøna | våbøner | våbønene |
| ei våbønn | våbønna | våbønner | våbønnene |
Opphav
av våTyding og bruk
vondt ynske;
forbanning
Døme
- be ei våbøn;
- lese ei våbøn over nokon