Розширений пошук

32 результатів

Словник нюношка 32 oppslagsord

uviss

прикметник

Значення та вживання

ikkje viss (I), såleis:
  1. Приклад
    • vere uviss på seg sjølv;
    • vere uviss på kva ein skal gjere;
    • bli ståande uviss framfor døra
  2. Приклад
    • stoda, framtida er uviss;
    • det er (heilt) uvisst korleis det går;
    • alt er på det uvisse;
    • gå inn i det uvisse

vag

прикметник

Походження

frå fransk av, latin vagus ‘omflakkande, ustø’; samanheng med vagabond

Значення та вживання

svevande
Приклад
  • ha ei vag aning;
  • vage konturar;
  • vage omgrep

usikker

прикметник

Значення та вживання

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Приклад
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    Приклад
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Приклад
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på
  4. som er i tvil;
    lite overtydd;
    med dårleg (sjølv)tillit
    Приклад
    • eg er usikker på kva som er rett;
    • vere usikker på seg sjølv;
    • svare usikkert
  5. ustø, vaklande, famlande
    Приклад
    • usikre steg, rørsler;
    • gå usikkert

tvilsam

прикметник

Значення та вживання

  1. som det er tvil om;
    uviss, usikker
    Приклад
    • tvilsame prognosar;
    • utfallet er tvilsamt;
    • det er tvilsamt om eg kjem;
    • det var ei tvilsam glede å gå der og vente
  2. som det er grunn til å vere skeptisk til;
    ikkje bra;
    moralsk diskutabel;
    mistenkjeleg, suspekt
    Приклад
    • av tvilsam kvalitet;
    • tvilsam moral;
    • ei tvilsam utvikling;
    • drive ein tvilsam geskjeft;
    • nokre tvilsame individ
  3. Приклад
    • vere tvilsam om noko

ymis

прикметник

Походження

norrønt ýmiss, ímiss, fleirtal ýmsir, ýmissir

Значення та вживання

  1. skiftande, forskjellig
    Приклад
    • ymist innhald;
    • det er så ymist med det;
    • det vart gjort på ymist vis;
    • ymse sider av saka;
    • opplesing, leik og ymist anna
    • brukt som adverb:
      • dei såg no likevel ymist på den saka
  2. Приклад
    • eit ymist vêr;
    • han har berre ei ymis tru på den karen;
    • det er ymist om du får sjå meg meir
  3. i fleirtal: nokre, fleire, visse
    Приклад
    • i ymse høve kan vel det vere rett
  4. brukt som substantiv: forskjellige saker
    Приклад
    • under posten ymse på sakslista

villreie

іменник незмінні

Походження

truleg etter bokmål; dansk av IV reie

Значення та вживання

særleg i uttrykk

Фіксовані вирази

  • i villreie om
    svært uviss på;
    i tvil om
    • vere i villreie om kva ein skal gjere

utrygg

прикметник

Значення та вживання

ikkje trygg (1);
uroleg, uviss
Приклад
  • utrygge forhold;
  • utrygg is;
  • det er utrygt å gå der;
  • utrygt vêr

Фіксовані вирази

  • kjenne seg utrygg
    vere uroleg;
    vere nervøs
  • vere utrygg på
    vere usikker på;
    ikkje ha tillit til
    • ho er utrygg på kven ho er

usagd

прикметник

Значення та вживання

  1. ikkje sagd
    Приклад
    • usagde ord;
    • ynskje noko usagt
  2. ikkje fastslått, uviss, uavklart
    Приклад
    • det skal vere usagt om det er slik;
    • det er usagt korleis det går

slump

іменник чоловічий

Походження

av slumpe

Значення та вживання

  1. tilfeldig hending;
    (overraskande eller heldig) tilfelle (2)
    Приклад
    • det var reine slumpen at eg fann det att
  2. mengd av uviss storleik;
    Приклад
    • tene ein slump pengar;
    • det trengst ein god slump flaks
  3. det som er att av noko;
    Приклад
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpane

Фіксовані вирази

  • på slump
    på ein tilfeldig måte;
    på måfå
    • lage mat på slump

le 3

дієслово

Походження

norrønt hlæja; samanheng med latter

Значення та вживання

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Приклад
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Фіксовані вирази

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte