Nynorskordboka
tvilrådig, tvilrådug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tvilrådig | tvilrådig | tvilrådige | tvilrådige |
| tvilrådug | tvilrådug | tvilråduge | tvilråduge |
Opphav
jamfør rådigTyding og bruk
som er i tvil;
uviss, usikker, rådvill
Døme
- ho var framleis tvilrådig og nølande