Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

ustabil

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje stabil
Døme
  • ustabilt vêr;
  • ustabile tilhøve;
  • eit ustabilt fotballag;
  • ustabil arbeidskraft

labil

adjektiv

Opphav

frå seinlatin; av latin labi ‘gli, falle’

Tyding og bruk

  1. som lett endrar seg;
    Døme
    • labile veljargrupper
  2. om person: som lett kjem i psykisk ubalanse

Faste uttrykk

  • labil jamvekt
    i fysikk: jamvekt der støttepunktet ligg lågare enn tyngdepunktet

flyte 1

flyta

verb

Opphav

norrønt fljóta

Tyding og bruk

  1. halde seg oppå ei væske, ikkje søkke eller stå fast
    Døme
    • tre flyt;
    • flyte på flesket;
    • flyte opp til overflata
  2. Døme
    • flyte over kanten;
    • det flaut med blod
  3. gli lett, ha flyt
    Døme
    • trafikken flyt godt;
    • praten flyt lett;
    • diskusjonen flaut ut
  4. breie seg (utover);
    liggje strødd
    Døme
    • håret flaut utover;
    • papira ligg og flyt;
    • rommet flaut med aviser
  5. vere ustabil, skiftande
    Døme
    • alt flyt

Faste uttrykk

  • flyte med mjølk og honning
    om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
  • flyte på
    greie seg med hjelp av
    • han flyt på rutinen
  • flyte saman
    gli over i kvarandre;
    gå i eitt
    • fortid og notid flyt saman

sveve

sveva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gli i lufta;
    Døme
    • fuglane svever over tretoppane;
    • hopparen svevde nedover bakken
  2. vere oppe i lufta
    Døme
    • sveve fritt i rommet
  3. fare lett
    Døme
    • dei dansande svevde over golvet
  4. vere i ein uviss eller ustabil tilstand;
    jamfør svevande
    Døme
    • sveve i livsfare

myon

substantiv inkjekjønn

Opphav

kortform av my (2 og meson

Tyding og bruk

ustabil elementærpartikkel som er eit lepton og har elektrisk ladning på ein positiv eller ein negativ elementærladning;
tungt elektron

instabil

adjektiv

Opphav

jamfør in- og stabil

Tyding og bruk

astat

substantiv inkjekjønn

Uttale

astaˊt

Opphav

av gresk astatos ‘flyktig, ustabil’

Tyding og bruk

svært radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 85;
kjemisk symbol At

ustø

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje stø;
ustødig, vaklande, skjelvande, vinglete;
Døme
  • bordet er, står ustøtt;
  • gå på ustøe føter, med ustøe steg;
  • vere ustø på foten, på handa;
  • ustø grunn;
  • ustø kurs;
  • vere ustø i rettskrivinga;
  • vere ustø på seg sjølv

ustadig

adjektiv

Tyding og bruk

skiftande, uroleg, lunefull, ustabil
Døme
  • ustadig person, sinn, vêr

uroleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som stadig flyttar eller ledar seg (når ein ikkje skal)
    Døme
    • stå, sitje uroleg;
    • ha eit uroleg blikk
  2. som forstyrrar og bråkar
    Døme
    • urolege elevar
  3. skiftande, ustadig, ustabil
    Døme
    • urolege vêrforhold;
    • uroleg sjø;
    • uroleg søvn;
    • sove uroleg
  4. om stad: utsett for mykje ferdsle og forstyrring;
    i folketrua: som er plaga av tussefolk
  5. merkt av mykje ufred og gjæring
    Døme
    • eit uroleg hjørne av verda;
    • urolege tider
  6. ottefull, sutfull, utrygg
    Døme
    • vere uroleg for, over noko(n);
    • uroleg til sinns