Розширений пошук

50 результатів

Словник нюношка 50 oppslagsord

truge 3, true

truga, trua

дієслово

Походження

norrønt þrúga

Значення та вживання

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Приклад
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • ho truga i seg maten;
    • han både lokka og truga
  2. overtale, nøyde
    Приклад
    • dei laut trugast til bords
  3. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Приклад
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga

Фіксовані вирази

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet

tru 1

іменник жіночий

Походження

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Значення та вживання

  1. det å tru (3, 1) noko;
    personleg meining eller tanke;
    overtyding, førestilling
    Приклад
    • det er mi faste tru at det er slik;
    • leve i den lykkelege trua at alt er i orden
  2. sterk kjensle av at noko vil gå bra eller utvikle seg positivt;
    tillit til at ein person kan klare noko;
    tiltru, god von;
    motsett mistru (1
    Приклад
    • ha god tru på prosjektet;
    • dei mista trua på at det skal lykkast;
    • ho har lita tru på ungdomen
  3. religiøs overtyding;
    mytisk førestilling
    Приклад
    • den kristne trua;
    • trua på Gud;
    • vere veik i trua;
    • trua på underjordiske
  4. Приклад
    • love noko på tru og ære

Фіксовані вирази

  • få nokon på trua
    overtale nokon
  • i god tru
    utan å vite korleis stoda verkeleg er
    • gjere ei avtale i god tru

sterk

прикметник

Походження

norrønt sterkr

Значення та вживання

  1. som har stor kraft;
    Приклад
    • vere sterk i armane;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Приклад
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Приклад
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Приклад
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Приклад
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Приклад
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Приклад
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Приклад
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Приклад
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Приклад
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Фіксовані вирази

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

undergrunn

іменник чоловічий

Походження

delvis etter engelsk

Значення та вживання

  1. sjikt under jordsmonet
    Приклад
    • grave ned til undergrunnen;
    • finne leivningar i undergrunnen
  2. stasjonsområde under jorda med tunnel for undergrunnsbane
    Приклад
    • gå ned i undergrunnen
  3. Приклад
    • ta undergrunnen
  4. miljø for ukonvensjonell politisk, kunstnarisk eller anna verksemd som ofte bryt mot etablerte verdiar
    Приклад
    • bandet kjem frå undergrunnen
  5. Приклад
    • undergrunnen for trua

gud

іменник чоловічий

Походження

norrønt goð, guð

Значення та вживання

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Приклад
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Приклад
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Приклад
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Фіксовані вирази

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det må gudane vite
    det aner eg ikkje
  • det skal gudane vite
    det er sikkert
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til

Kristus

власна назва

Походження

frå gresk Khristos ‘ den salva’

Значення та вживання

i kristen tru: tittel på Jesus (1)
Приклад
  • trua på Jesus Kristus;
  • tida etter Kristi fødsel;
  • Kristi atterkome

Фіксовані вирази

  • etter Kristus
    etter Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    etter vår tidsrekning;
    forkorta e.Kr.
    • keiser Augustus døde i år 14 etter Kristus
  • før Kristus
    før Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    før vår tidsrekning;
    forkorta f.Kr.
    • Roma vart grunnlagd år 753 før Kristus

psyke 2

psyka

дієслово

Походження

jamfør psyke (1

Фіксовані вирази

  • psyke ned
    få til å miste motet eller trua på seg sjølv
    • ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger
  • psyke opp
    gje trua på seg sjølv;
    setje i (kamp)humør
    • eg psyka meg opp før eksamen;
    • trenaren prøvde å psyke opp laget før andre omgang
  • psyke ut
    få til å miste motet eller trua på seg sjølv
    • vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang;
    • han prøvde å psyke ut konkurrenten

sørgje, sørge, syrgje

sørgja, sørga, syrgja

дієслово

Походження

norrønt syrgja; jamfør sorg

Значення та вживання

ha sorg
Приклад
  • ho sørgde over mannen sin;
  • sørgje over tapet av ein ven

Фіксовані вирази

  • sørgje for
    • ha omsorg for
      • sørgje for seg og sine
    • ta seg av (at noko går i orden)
      • sørgje for forfriskingar
  • sørgje nokon av
    ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen

svak

прикметник

Походження

av lågtysk swak

Значення та вживання

  1. som har liten styrke;
    Приклад
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Приклад
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Приклад
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Приклад
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Приклад
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Приклад
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Приклад
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Приклад
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Фіксовані вирази

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte

styrke 2, styrkje

styrka, styrkja

дієслово

Походження

norrønt styrkja av styrkr ‘sterk’; samanheng med sterk

Значення та вживання

gjere sterkare;
gje styrke
Приклад
  • styrke helsa med mosjon;
  • styrke forsvaret av kysten;
  • styrke demninga;
  • styrke stoda si;
  • samarbeidet må styrkjast;
  • bli styrkt i trua

Фіксовані вирази

  • styrkje seg på
    kvikke seg opp på (noko)