Nynorskordboka
true, truge 3
trua, truga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å truaå true | truar | trua | har trua | tru!trua!true! |
å trugaå truge | trugar | truga | har truga | trug!truga!truge! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
trua + substantiv | trua + substantiv | den/det trua + substantiv | trua + substantiv | truande |
truga + substantiv | truga + substantiv | den/det truga + substantiv | truga + substantiv | trugande |
Opphav
norrønt þrúgaTyding og bruk
- tvinge, nøyde, presse (nokon) med hjelp av skremsler eller hard pågang;kome med trugsmål (mot);gjere redd (med vilje), skremme
Døme
- truge ein med kniv, med represaliar;
- truge ein til å bli med;
- truge med streik, med å gå av;
- truge til seg pengar;
- truge pengar av ein;
- truge seg fram;
- han både lokka og truga
- hytte (som trugsmål)
- true med neven, handa
- vere ein (nær) fare (for);verke farleg (for)
Døme
- fienden trugar landet;
- landet er truga av krise;
- fleire hus var truga av brannen;
- stoda hans er truga;
- sigeren var aldri truga;
- det trugar med regn
Faste uttrykk
- truge medupers: sjå ut til eller vere nær ved
- huset trugar med å rase saman