Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
tolvte
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tolfti
Tyding og bruk
rekkjetal til
tolv
;
12.
;
som er nummer tolv i ei rekkjefølgje
Døme
Karl den tolvte
;
i den tolvte timen
–
sjå
time
(
1
I
, 4)
Artikkelside
duodesim
,
duodesime
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
intervall
(3)
på tolv
diatoniske
tonesteg
tolvte tonesteg i ein
diatonisk skala
Artikkelside
i tolvte timen
Tyding og bruk
i siste liten, svært seint
;
Sjå:
time
,
tolvte
Artikkelside
abortnemnd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nemnd
som avgjer søknader om
abort
(2)
etter tolvte svangerskapsveke
Artikkelside
derby
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
dæˊrbi
;
daˊrbi
Opphav
frå
engelsk
, etter den tolvte jarlen av Derby
Tyding og bruk
hesteveddeløp
over 2 400
m
lokaloppgjer
i
til dømes
fotball
Artikkelside
desember
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
decem
‘ti’, fordi desember var den tiande månaden i romersk tidsrekning
Tyding og bruk
den tolvte månaden i året
;
forkorta
des.
Døme
vere fødd 6. desember 1986
;
dei første dagane i desember
;
feire jul i desember månad
;
innan utgangen av desember
Artikkelside
my
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tolvte bokstav i det greske alfabetet (μ, Μ)
Artikkelside
duodes
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
in duodecimo
‘i tolvte’
Tyding og bruk
bokformat som ein får ved å dele eit ark i tolv blad
bok i
duodes
(1)
Døme
ho skriv på ein duodes
Artikkelside
time
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tími
‘tid, gong’
Tyding og bruk
tidseining lik
¹⁄₂₄
av eit døgn
Døme
det er 60 minutt i ein time
;
åtte timars arbeidsdag
;
fartsgrensa er 50 km i timen
;
tene, ha, få 95 kr (i) timen
som etterledd i
kilowattime
klokketime
undervisningsperiode, oftast på 40
eller
45 minutt
Døme
få fri siste timen
som etterledd i
norsktime
skuletime
speletime
undervisningstime
tid
(
1
I
, 3)
,
tidspunkt
,
tidsrom
,
stund
Døme
i ellevte timen
–
(etter Matt 20,6–16) el. nyare:
som etterledd i
nattetime
skreddartime
avtale om tidfest stund til å utføre teneste
Døme
få, tinge time hos frisøren
;
eg har time hos legen kl. to
som etterledd i
konferansetime
tannlegetime
Faste uttrykk
ein times tid
om lag ein klokketime
eg blir borte ein times tid
i tolvte timen
i siste liten, svært seint
på timen
straks
timen er komen
tida (då noko avgjerande hender) er inne
Artikkelside