Розширений пошук

362 результатів

Словник нюношка 362 oppslagsord

tal

іменник середній

Походження

norrønt tal

Значення та вживання

  1. matematisk eining brukt ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi (3)
    Приклад
    • heile tal;
    • eit stort tal;
    • rasjonale tal
  2. symbol eller teikn for tal (1);
    Приклад
    • arabiske tal;
    • tala 3, 7 og 11
  3. mengd av noko;
    Приклад
    • talet på ulykker aukar;
    • fleire tusen i talet;
    • ho har ikkje tal på kor mange dei var
  4. grammatisk kategori som markerer om eit omgrep omfattar éi eller fleire einingar;
    Приклад
    • samsvarsbøying i person og tal
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein viss tidsperiode

Фіксовані вирази

  • imaginære tal
    tal som multipliserte med seg sjølv gjev eit negativt produkt;
    motsett reelle tal
  • like tal
    tal som kan delast med to;
    partal
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • reelle tal
    samnemning for alle rasjonale og irrasjonale tal;
    motsett imaginære tal
  • svarte tal
    tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • ulike tal
    tal som ikkje kan delast med to;
    oddetal

tale 2

tala

дієслово
розділений інфінітив: tala

Походження

norrønt tala

Значення та вживання

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Приклад
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Приклад
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Приклад
    • ho taler mi sak
  4. Приклад
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Фіксовані вирази

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut

telje

telja

дієслово
розділений інфінітив: telja

Походження

norrønt telja

Значення та вживання

  1. slå fast eller registrere kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Приклад
    • telje bøkene i hylla;
    • vi talde røystene i valet;
    • ho talde kor mange som var i rommet;
    • eg tel seks store båtar
  2. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Приклад
    • telje til ti;
    • telje takta
  3. halde tal på;
    halde rekning med
    Приклад
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul
  4. ha vekt eller verdi;
    vere viktig;
    gjelde
    Приклад
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • det er berre det siste resultatet som tel
  5. vere på
    Приклад
    • flokken tel sju dyr

Фіксовані вирази

  • telje med
    bli rekna med;
    bli tillagd vekt;
    vere av verdi
    • telje med i kulturlivet
  • telje opp
    få tal på;
    rekne opp
    • ho talde opp pengane frå loddsalet
  • telje over
    telje for å kontrollere;
    rekne over
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • telje sauer
    (fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer)

og 2

сурядний сполучник

Вимова

å, åg

Походження

norrønt ok

Значення та вживання

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Приклад
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Приклад
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Приклад
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Приклад
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Приклад
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Приклад
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Приклад
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Приклад
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Приклад
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Приклад
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Приклад
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Фіксовані вирази

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall

ulike tal

Значення та вживання

tal som ikkje kan delast med to;
Sjå: tal, ulike

ulikefinna

прикметник

Значення та вживання

om blad på plante: som er finna og har eit småblad i enden (slik at talet på blad blir eit ulike tal);
jamfør likefinna
Приклад
  • planta har ulikefinna blad

ulike 2

прикметник

Значення та вживання

som ikkje er jambyrdig;
Приклад
  • ein ulike kamp

Фіксовані вирази

  • ulike tal
    tal som ikkje kan delast med to;
    oddetal

tusentals

прикметник

Значення та вживання

som det finst om lag 1000 av;
som uttrykkjer eit tal mellom 2000 og 9000;
Приклад
  • eit tusentals tilskodarar

tusenar

іменник чоловічий

Значення та вживання

siffer som står til venstre for hundraren i eit fleirsifra tal
Приклад
  • tusenarane, hundrarane, tiarane og einarane

tusen 2

детермінатив квантифікатор

Значення та вживання

  1. grunntalet 1000
    Приклад
    • tusen kroner;
    • løpe tusen meter
  2. i overført tyding: om eit ubestemmeleg stort tal
    Приклад
    • tusen takk;
    • det er tusen ting å hugse på;
    • eg har høyrt det tusen gonger før

Фіксовані вирази

  • landet med dei tusen sjøane
    Finland
  • til tusen
    heilt og fullt;
    i høg grad
    • han er patriot til tusen