Avansert søk

36 treff

Nynorskordboka 36 oppslagsord

tårn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt turn, gjennom lågtysk, frå latin turris; av gresk tyrris

Tyding og bruk

  1. høgt og smalt byggverk;
    høg og smal (øvre) del av byggverk
    Døme
    • tårnet på kyrkja endar i eit spir;
    • hoppdommarane i tårnet
  2. sjakkbrikke som minner om eit tårn (1)

tårne

tårna

verb

Tyding og bruk

lage stor haug eller mengd (av);
stable
Døme
  • tårne opp papira framfor seg

Faste uttrykk

  • tårne seg opp
    bli mange;
    hope seg opp
    • problema tårnar seg opp

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

dansk; opphavleg same opphav som norrønt stǫpull ‘tårn’, i tyding 1 og 2 lågtysk stapel

Tyding og bruk

  1. lagvis ordna haug, hop og liknande
    Døme
    • ein stabel med aviser, plankar
  2. tapp i ei hengsle

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    • bli sjøsett
    • gå føre seg, bli skipa til
      • festivalen går av stabelen første laurdag i juli

tårnforma

adjektiv

Tyding og bruk

med form som eit tårn (1)
Døme
  • ein tårnforma fjellformasjon

takryttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite tårn tvers over eit møne, til pynt eller som klokketårn

utsiktstårn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tårn til å sjå på ein utsikt (2) frå

tårnspir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spir (2 på tårn

tårnglugg, tårnglugge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

glugg på tårn

steeple-chase

substantiv inkjekjønn

Uttale

stiˊpltsjeis

Opphav

frå engelsk, av steeple ‘tårn’ og chase ‘jakt’; førsteleddet same opphav som stopul

Tyding og bruk

stupetårn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tårn med stupebrett