Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

svinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

det at noko minkar (i vekt eller omfang)
Døme
- det blir lett svinn på frukt og grønsaker
mengd som forsvinn
Døme
- det totale svinnet frå matbutikkane

svinne

svinna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bli borte;

Døme

det siste lysglimtet svann;
alt håp er svunne

brukt som adjektiv:
- dei fann spor frå ei svunnen tid;
- svunne kulturar

Faste uttrykk

svinne hen/bort
gradvis bli borte;
bli mindre;
minke (1)
kornet tørkar og svinn hen;
kreftene svann sakte bort
svinne inn
bli mindre;
skrumpe inn
bestemora svann inn

mink 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør minke

Tyding og bruk

det å minke;

minking, svinn, tap, nedgang

Faste uttrykk

gå i mink
minke
pengane gjekk i mink

svinne hen/bort

Tyding og bruk

gradvis bli borte;

bli mindre;

Sjå: svinne

Døme

kornet tørkar og svinn hen;
kreftene svann sakte bort

svinnprosent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prosent som uttrykkjer svinn (2)

atrofi

substantiv hankjønn

Uttale

atrofiˊ

Opphav

av gresk atrophia ‘mangel på føde; avmagring’, av atrophos ‘underernært’

Tyding og bruk

svinn av kroppsvev, til dømes bindevev, visse celletypar eller heile organ;

jamfør muskelsvinn