Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

stormann

substantiv hankjønn

Opphav

av stor (7)

Tyding og bruk

i eldre tid: fornem, rik mann

lendmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lendr maðr, opphavleg ‘mann som har fått land’

Tyding og bruk

om norrøne forhold: stormann som har inntekter av kongsjord mot å yte kongen tenester

årmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ármaðr av árr ‘tenar’

Tyding og bruk

i eldre norsk mellomalder;
opphavleg: gardsforvaltar, gardsstyrar for fyrste eller stormann;
seinare: lokal ombodsmann for konge eller biskop i eit distrikt

bause 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

byrg og ovmodig person

stormannsleg

adjektiv

Opphav

norrønt stórmannligr

Tyding og bruk

som det sømer seg ein stormann

storkar

substantiv hankjønn

Opphav

av kar (1

Tyding og bruk

  1. kaut, storlåten person

herremann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herramaðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein eldre, elegant herremann i dress
  2. om eldre forhold: stormann, herre (1, 1)

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen;
    • bli herre over sitt eige liv