Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

spotte

spotta

verb

Opphav

norrønt spotta, av spott (1; samanheng med spytte

Tyding og bruk

  1. gjere narr av;
    • spotte nokon;
    • spotte Gud
  2. i presens partisipp:
    • sjå spottande på nokon

ironisere

ironisera

verb

Opphav

av gresk eironizein

Tyding og bruk

bruke ironi, tale ironisk, spotte
Døme
  • ironisere over noko

neise

neisa

verb

Opphav

norrønt hneisa

Tyding og bruk

gjere narr av;
Døme
  • neise nokon med noko;
  • neise opp

narr

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
  2. person som andre ler av
    Døme
    • ein innbilsk narr
  3. spøk, ap (2

Faste uttrykk

  • gjere narr av
    ape med, spotte (nokon)
  • gjere nokon til narr
    gjere nokon til latter;
    drive gjøn med nokon
  • halde nokon for narr
    lure nokon

håne 2

håna

verb

Opphav

av hån (1

Tyding og bruk

syne vanvyrd for;
Døme
  • håne nokon for noko;
  • håne minnet etter nokon;
  • kjenne seg håna

finne åt

Tyding og bruk

laste, spotte;
Sjå: åt

gjere narr av

Tyding og bruk

ape med, spotte (nokon);
Sjå: narr

banne i kyrkja

Tyding og bruk

seie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt;
Sjå: banne
Døme
  • å seie dette høgt er å banne i kyrkja

hæde

hæda

verb

Opphav

norrønt hæða; jamfør håd

Tyding og bruk

Døme
  • han vart hædd og jaga

gudsspotting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å spotte Gud eller religion;