spontan
прикметник
Походження
frå latin, av sponte ‘frivillig’Значення та вживання
- som ikkje er planlagd;brå, uoverlagd
Приклад
- ein spontan reaksjon;
- eit spontant utbrot
- om person: impulsiv (2)
Приклад
- ho likte spontane menneske
- som hender av seg sjølv
Приклад
- ein spontan abort