Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

spjette

spjetta

verb

Opphav

truleg av lågtysk spatten ‘sprelle’

Tyding og bruk

sprelle, rykkje (, 2)

Døme

spjette med hender og føter

spjett 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å spjette;

rykk (1), sprett (, 1)

Døme

gjere eit spjett