Розширений пошук

140 результатів

Словник нюношка 140 oppslagsord

snart

прислівник

Значення та вживання

  1. om ikkje lenge;
    jamfør snarare og snarast
    Приклад
    • dei kjem snart;
    • så snart som råd
  2. nær på;
    Приклад
    • eg kom hit for snart ti år sida

Фіксовані вирази

  • snart den eine og snart den andre
    stundom den eine og stundom den andre
  • snart sagt
    så godt som, nesten
    • han er allergisk for snart sagt alt mogleg
  • så snart som
    så fort som
    • la oss kome oss vekk så snart som mogleg

snerte 1

snerta

дієслово

Походження

norrønt snerta

Значення та вживання

  1. kome borti, røre ved noko lausleg eller snøgt
    Приклад
    • hoppe over gjerdet utan å snerte nedpå
  2. kome inn på, nemne så vidt
    Приклад
    • snerte innpå emnet;
    • det snert innpå galskap

snar 2

прикметник

Походження

norrønt snarr; samanheng med snare (2

Значення та вживання

kvikk, rask, snøgg;
jamfør snart
Приклад
  • snar som eit lyn;
  • snar i snuinga;
  • vere snar til å oppfatte;
  • bringe saka til ei snarare løysing;
  • finne den snaraste vegen

Фіксовані вирази

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå

tilbake

прислівник

Походження

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til (2 og bak (3

Значення та вживання

  1. i retning bakover;
    Приклад
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • dei tvinga fienden tilbake
  2. bakover i tid;
    Приклад
    • eg ser tilbake på den tida med glede;
    • ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
    til utgangspunktet att;
    Приклад
    • dei var snart tilbake;
    • han har vendt tilbake til heimstaden;
    • du må betale pengane tilbake;
    • eg sende tilbake vara;
    • har du levert tilbake boka du lånte?
    • du må helse tilbake
  4. brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
    Приклад
    • folketalet har gått tilbake;
    • flaumen gjekk tilbake
  5. på same staden;
    fast;
    Приклад
    • vi sat tilbake utan noko som helst

Фіксовані вирази

  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • halde tilbake
    ikkje sleppe frå seg;
    halde igjen
    • ho prøvde å halde han tilbake;
    • dei heldt utbetalinga tilbake;
    • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
  • setje tilbake
    plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • sjukdomen sette han mykje tilbake
  • ta tilbake
    1. oppheve, annullere
      • eg måtte ta tilbake skuldinga
    2. skaffe seg på nytt
      • ta tilbake kontrollen på skipet;
      • ta tilbake verdsrekorden

tidsnok

прислівник

Походження

gjennom dansk; frå lågtysk, opphavleg ‘tid nok’

Значення та вживання

  1. tidleg nok til å nå noko;
    i tilstrekkeleg god tid
    Приклад
    • kome tidsnok til møtet
  2. tidleg nok (når det gjeld at noko utriveleg vil hende);
    snart nok
    Приклад
    • du får tidsnok lære å vente

tidleg 1

прикметник

Походження

norrønt tíðligr; av lågtysk tidelik

Значення та вживання

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til mellom dei første i ei rekkje;
    som høyrer til eller gjeld første delen av eit tidsrom (til dømes dag, veke, år eller periode)
    Приклад
    • eg har eit tidleg nummer i køen;
    • det er ei tidlegare utgåve av boka;
    • vi må planleggje på eit tidleg tidspunkt;
    • sjukdomen er enno i ein tidleg fase;
    • han budde utanlands i sin tidlegaste ungdom;
    • bygget er eit døme på tidleg gotikk
    • brukt som adverb:
      • kan vi snakkast tidleg på dagen?
      • det er best å byrje dagen tidleg;
      • vi må stå tidlegare opp;
      • førebuinga starta tidleg om hausten
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går føre seg før noko anna
    Приклад
    • dei reiste med eit tidlegare tog
  4. frå ei tid som ligg lenger tilbake;
    før
    Приклад
    • skikken var vanleg i tidlegare tider;
    • ho er ein tidlegare kollega
    • brukt som adverb:
      • han er ikkje så sterk no som tidlegare
  5. (som hender) i god tid før noko tek til
    Приклад
    • det er viktig med tidleg frammøte
    • brukt som adverb:
      • du må vere tidlegare ute
  6. som hender eller kjem før enn vanleg
    Приклад
    • den tidlegaste vinteren i manns minne;
    • dei åt ein tidleg frukost;
    • vi dyrkar tidlege grønsaker
    • brukt som adverb:
      • eg må gå litt tidlegare frå jobb i dag;
      • han vart tidleg vaksen;
      • ho er tidleg utvikla
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Приклад
    • kor tidleg kan vi vente svar?
    • vi får resultata tidlegast til veka

Фіксовані вирази

  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • i dag tidleg
    om morgonen i dag
    • i dag tidleg forsov eg meg
  • i morgon tidleg
    om morgonen neste dag
    • kan vi treffast i morgon tidleg?
  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
    • han er på biblioteket seint og tidleg
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)

vakant

прикметник

Значення та вживання

Приклад
  • stillinga blir snart vakant

tolv

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt tolf

Значення та вживання

grunntalet 12
Приклад
  • få tolv rette i tipping;
  • året har tolv månader

Фіксовані вирази

  • klokka er fem på tolv
    tida er snart ute, katastrofen kjem snart
  • på halv tolv/åtte
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste

flytte

flytta

дієслово
розділений інфінітив: flytta

Походження

norrønt flytja; samanheng med flyte (1 , opphavleg ‘la flyte bort’

Значення та вживання

  1. føre til ein annan stad
    Приклад
    • flytte brikkene i ludo;
    • flytte blikket;
    • han flytter stolen nærmare;
    • dei flytta tallerkane frå bordet til kjøkenet
  2. skifte tilhaldsstad eller bustad
    Приклад
    • flytte heimanfrå;
    • flytte på setra;
    • flytte inn i nytt hus;
    • skal du snart flytte?
    • han flyttar inn i barndomsheimen;
    • ho flytta frå Moss til Oslo;
    • dei har flytta frå kvarande;
    • mange arbeidsplassar er flytta ut av byen;
    • ho kjem flyttande frå byen

Фіксовані вирази

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • flytte på seg
    skifte bustad eller arbeid
    • det kan vere godt å flytte på seg og prøve noko anna
  • flytte saman
    bli sambuarar
  • flytte seg
    røre på seg, bevege seg
    • flytt deg!
    • regnet er venta å flytte seg nordover

presens

іменник середній

Походження

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Значення та вживання

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Фіксовані вирази

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’