Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

smeikje, smeike

smeikja, smeika

verb

Opphav

truleg av lågtysk smeken

Tyding og bruk

kjæle med;
klappe, stryke
Døme
- ho smeikjer han på skuldra
gje altfor stor eller ufortent ros enda ein veit betre;
gjere seg gild og tillokkande for å tekkjast einkvan;
smiske
Døme
- dei smeikte for han

Faste uttrykk

smeikje seg inn
gjer seg likt;
innynde seg

smeiken

adjektiv

Tyding og bruk

som taler eller fører seg smeikjande og søtt;

sukkersøt og blid;

Døme

vere blid og smeiken når arven skal delast;
smeiken som ein katt