Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
13
oppslagsord
smart
adjektiv
Vis bøying
Opphav
engelsk
;
tyding
3 etter amerikansk-engelsk
Tyding og bruk
driven
,
lur
(
5
V)
Døme
ein smart leiar
;
eit smart påfunn
fiks
,
moderne
,
tiltalande
Døme
ei smart drakt
intelligent, gløgg
;
om elektronisk
teknologi
(3)
:som sameiner funksjonar frå ulike system
òg i
samansetningar
som
smarttavle
smarttelefon
Artikkelside
raffinert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stilig, elegant
;
utsøkt
,
smart
(2)
Døme
ein raffinert kjole
;
ho har ein raffinert musikksmak
nøye gjennomtenkt
;
snedig, utspekulert
Døme
ein raffinert hemn
;
raffinerte metodar
som har gjennomgått ein raffineringsprosess
Døme
raffinert sukker
Artikkelside
glup
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
glup
(
1
I)
og
glupe
Tyding og bruk
framifrå, flink, gløgg, smart
Døme
glupe elevar
;
vere glup i engelsk
;
dei fekk ein glup idé
glupsk
,
grådig
Artikkelside
lur
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lure
(
1
I)
Tyding og bruk
listig
,
smart
(1)
,
utspekulert
(1)
Døme
ein lur gøymestad
;
det var ein lur plan
;
no må vi finne på noko lurt!
lur som ein rev
brukt som adverb:
smile lurt
framtenkt
Døme
det er lurt å spørje kjentfolk
lumsk
Døme
isen kan vere lur
Artikkelside
som
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
seint
norrønt
som
og
sum
Tyding og bruk
brukt ved samanlikning
;
som liknar, på same måten som
;
liksom
(
1
I)
Døme
arbeide søndag som måndag
;
svart som ein feiar
;
det var som fanden
;
vere blid som alltid
;
ingenting var som før
;
vere som ein far for ein
;
sitje som på nåler
;
han pusta som ein blåsebelg
;
rekne nokon som sin eigen
;
som det står skrive
brukt om eigenskap, rolle eller kategori
Døme
her leikte eg som barn
;
som forfattar har ho gjort det godt
;
han jobbar som sjukepleiar
;
du er minst like smart som eg er
;
metall som gull, sølv og kopar
brukt om føremål eller oppgåve
Døme
bruke noko som mønster
;
bruke ein stokk som våpen
;
få noko som gåve
;
tene som ei orsaking
innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
Døme
du skulle skamme deg, som du syter
;
som stoda er no, held vi oss heime
;
kom som du er
;
trøytt som han var, gjekk han rett i seng
innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid
;
etter kvart som, medan
Døme
som dagane gjekk, vart det lysare
;
som vi sat der og prata, gjekk det i døra
innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla
relativsetning
som seier noko om eit anna ledd i same frase
Døme
den kona som du ser der borte, er naboen min
;
bladet, som var dyrt, hadde fine bilete
;
den garden som han var oppvaksen på
;
hit som vi no er komne
;
det er eg som har gjort det
;
det gjekk gale, noko som var venta
brukt saman med adverb i
superlativ
for å forsterke
Døme
medan dei slost som verst
;
som oftast er vi på hytta i helgene
;
han var innom som snarast
brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
Døme
som du tullar
;
å, som det lyser
;
som eg har sakna deg!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt til å skildre storleik
treet var vel så høgt som så
Artikkelside
utkropen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
perfektum partisipp
av
krype
Tyding og bruk
snarrådig og oppfinnsam (særleg til å kome seg fram)
;
smart
,
sløg
,
innful
,
utspekulert
,
durkdriven
Artikkelside
smarttelefon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mobiltelefon
med
smart
(3)
programvare, tilgjenge til internett og
trykkskjerm
Artikkelside
ueffen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
u-
og
lågtysk
effen
;
same opphav som
tysk
eben
‘jamn’
Tyding og bruk
i
uttrykk
Døme
(slett) ikkje ueffen
–
ikkje verst, nokså god, smart
Artikkelside
trekk
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
trekkje
Tyding og bruk
det å trekkje
Døme
trekket i motoren
det at dyr, fuglar
eller
insekt trekkjer
Døme
eit trekk av rein, grågås, bier
noko som trekkjer
Døme
skitrekk
;
trekket var ute av drift
rørsle
,
handling
,
utspel
Døme
sjakktrekk
;
skuldertrekk
;
vente på neste trekk frå motparten
;
eit smart trekk
;
i trekk
–
på rad
;
i eitt trekk
–
utan stogg
drag
(8)
,
eigenskap
,
form
;
særdrag
Døme
ansiktstrekk
;
eit forsonande trekk ved henne var det gode humøret
;
spreidde trekk frå kulturlivet
;
gje att handlinga i romanen i store trekk
uttrekk
,
ekstrakt
(
1
I)
Døme
eit bittert trekk av urter
det å trekkje frå
eller
setje ned
;
frådrag
Døme
skattetrekk
;
før sende sjøfolk heim eit fast trekk av hyra
;
skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
stoff som dekkjer og vernar
;
overdrag
;
var
(
1
I)
Døme
dynetrekk
;
varetrekk
;
setje nytt trekk på sofaen
;
miste trekket på paraplyen
i bridge og whist: kvart stikk som blir teke
eller
meldt ut over dei seks første
Artikkelside
snerten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
kvikk
;
snar
(
2
II)
,
snøgg
ein snerten liten kar
kjekk
,
nett
(
2
II)
,
smart
jenta var fiks og snerten
lagleg
ein snerten reiskap
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100