Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

verb

norrønt slíta

dra, rive, tøye noko så det går sund
Døme
- båten sleit fortøyingane;
- kua sleit seg;
- slite av, laus, over, sund
- rive (3, rykkje (1
  slite i bandet;
  vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
skjemme, tære med mykje bruk
Døme
- slite klede og sko;
- målinga på huset var sliten (av);
- slite skulebenken – òg: gå på skule;
- slite ned, ut noko – nytte så lenge det er brukeleg;
- slite på den same frakken – bruke;
- slite på nervane – ta hardt på nervane
- i perfektum partisipp:
  slitne klede
arbeide hardt, slepe (2, 3), streve
Døme
- slite seg opp den bratte bakken;
- slite og arbeide heile livet
falle einskilde regndropar eller snøfjon

slite med
plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)

substantiv inkjekjønn

norrønt slit

det å slite;
hardt arbeid;
strev
Døme
- det seige slitet;
- med riv og slit – med hardt strev
det at noko slitst;
slitasje
Døme
- skoslit;
- buksa var blank av slit
mein, verk i kroppsvevet av forrøyning;
forstrekking
Døme
- få eit slit i armen, ryggen

substantiv hokjønn

samanheng med slite (