Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

skyteskive

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. plate eller skive som er mål under ei øving eller konkurranse i skyting;
  2. i overført tyding: person som må ta imot kritikk, spott eller liknande

skive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skífa

Tyding og bruk

tynt, flatt stykke av noko;
Døme
  • brødskive;
  • osteskive;
  • skyteskive;
  • solskive;
  • talskive;
  • urskive;
  • ei skive av metall

Faste uttrykk

  • kaste skive
    kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata;
    skivje (1)

due

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dúfa; tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. fugl i familien Columbidae med kort nebb og sitjefot
    Døme
    • ei due landa på gesimsen bortanfor;
    • from som ei due
  2. i overført tyding: fredsvenleg talsperson med vilje til å samarbeide, særleg politikar; til skilnad frå hauk (1, 2)
  3. skyteskive som blir kasta opp i lufta

Faste uttrykk

  • hauk og due
    leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre

blink 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. merke til å sikte eller skyte på;
    (svart, rund) flekk midt i ei skyteskive
    Døme
    • skyte på blink;
    • treffe blinken;
    • skyte blink
  2. merke på trestamme etter blinking;
    jamfør blinke (1
  3. samling av tre som er blinka (1
    Døme
    • selje blinken på rot

Faste uttrykk

  • fylle blinken
    i skiskyting: treffe alle blinkane på skyteskive
    • på tredje skyting imponerte han med å fylle blinken
  • midt i blinken
    nett det ein ynskjer;
    heilt rett
    • dette må vere ei bok midt i blinken for deg

target

substantiv inkjekjønn

Uttale

taˊget

Opphav

frå engelsk ‘mål, skyteskive’

Tyding og bruk

i fysikk: stoff som blir utsett for ein stråle av atomære partiklar

fylle blinken

Tyding og bruk

i skiskyting: treffe alle blinkane på skyteskive;
Sjå: blink
Døme
  • på tredje skyting imponerte han med å fylle blinken

markør

substantiv hankjønn

Uttale

markøˊr

Opphav

frå fransk; jamfør markere

Tyding og bruk

  1. noko som markerer eller står for ein eigenskap, identitet eller liknande
    Døme
    • ein kulturell markør;
    • musikken dei høyrer på, er ein markør for kva gruppe dei identifiserer seg med
  2. ting, maskindel eller liknande som markerer ei stilling, linje eller grense
    Døme
    • setje ut markørar for å vise kvar bana er
  3. person som markerer såra person, motstandar eller liknande under ei øving
  4. rørleg merke som viser ein posisjon på ein dataskjerm;
  5. person som viser treffpunkt på ei skyteskive
  6. person som noterer poeng i biljard eller liknande
  7. teikn som blir brukt til å identifisere ein tilstand eller sjukdom
    Døme
    • på sjukehuset fann dei ein markør på X-kromosomet
  8. innretning på havbotnen eller på havoverflata for å gjere det lettare å finne att noko

innerblink

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

treff innanfor den inste ringen i blinken (1 på ei skyteskive
Døme
  • skyte innerblink

hoggestabbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stabbe (1, 1) til å hogge ved på
  2. i overført tyding: person som stendig blir kritisert og hakka på;
    Døme
    • statsråden har ofte måtta vere hoggestabbe for opposisjonen

einar

substantiv hankjønn

Opphav

av ein (2

Tyding og bruk

  1. siffer som står lengst til høgre i eit fleirsifra tal;
    til skilnad frå tiar og hundrar
  2. noko eller nokon som har talet, verdien eller nummer ein (2 (til dømes trikk, buss, konkurransedeltakar, felt på skyteskive, skulekarakter)
    Døme
    • få ein einar i tysk
  3. person som merkjer seg ut (positivt) framom andre;
    framståande, dugande person
    Døme
    • ein einar i norsk åndsliv