Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

skyldskap

substantiv hankjønn

Opphav

av skyld (3 og -skap (1

Tyding og bruk

det å vere skylde kvarandre;
Døme
  • vere i skyldskap

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom

frendskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

samkjensle (i ætta), ætteband

vikingblod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skyldskap med vikingar;
huglynne som hos vikingane

konjugasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(ord)skyldskap’; jamfør konjugere

Tyding og bruk

  1. i grammatikk: verbbøying;
    bøyingsklasse for verb;
    Døme
    • verb av første konjugasjon
  2. i biologi: ein type kjønna formeiring hos visse eincella organismar

slektskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

  1. det å vere i slekt;
  2. Døme
    • det er nær slektskap mellom dei nordiske måla

hovdingblod, høvdingblod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skyldskap med ein eller fleire hovdingar;
Døme
  • han var av hovdingblod