Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
skylde
1
I
skylda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skylda
Tyding og bruk
ha plikt, skyldnad til
;
vere bunden til
;
burde
(1)
Døme
eg skylder å gjere merksam på dei siste endringane
;
han skylde å gjere det
Artikkelside
skulde
,
skylde
2
II
skulda, skylda
verb
Vis bøying
Opphav
av
skuld
Tyding og bruk
ha gjeld
Døme
han skuldar meg pengar
;
ho skuldar 300 000 kroner på huset
gje skulda for
Døme
dei skulda han for tjuveriet
Faste uttrykk
skulde på
leggje skulda på
skulde feilen på ein annan
Artikkelside
skylje
skylja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skol
Tyding og bruk
fløyme, fosse
Døme
sjøen skylde over rekkja
føre eller rive med seg
Døme
bølgjene skylde ein mann over bord
;
vrakgods var skylt i land
i overført tyding: spreie seg
;
gjere seg stadig meir gjeldande
;
fløyme
(2)
Døme
sinnet skylte gjennom henne
;
eldrebølgja skyl over landet
reinse i
eller
med vatn
Døme
skylje kleda
;
ho skyl sand og skit av trappa
;
han skylde hendene i vatnet
Faste uttrykk
skylje i seg
setje til livs i store mengder
ho skyl i seg kaffi
skylje ned
svelge
skylje ned tablettar med vatn
hølje ned
regnet skylde ned
spyle toalettet etter bruk
han gløymde å skylje ned
Artikkelside
skyld
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skyldr
, opphavleg ‘som ein skyldar å forsyte’
;
av
skuld
Tyding og bruk
som høyrer til same ætta, som er i slekt
;
jamfør
nærskyld
Døme
ho er skyld brudgomen
;
dei er skylde
;
han er skyld med henne
som det er ein samanheng mellom
Døme
'våt' og 'væte' er skylde ord
Artikkelside
ledd
substantiv
inkjekjønn
led
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
liðr
Tyding og bruk
samband mellom to
eller
fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
Døme
det ytste leddet på langfingeren
som etterledd i ord som
kneledd
rørleg kroppsdel som grensar opp til eit
ledd
(1)
Døme
klemme ytste leddet på litlefingeren
i
zoologi
: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
i
zoologi
: segment som grensar opp til eit
ledd
(3)
i
botanikk
:
kne
(4)
i
botanikk
: stykke av stengel mellom
kne
(4)
rørleg del av ein maskin
eller liknande
som etterledd i ord som
kuleledd
einskild del i ein heilskap
;
lekk
(
1
I)
Døme
ledd i ei kjede
;
praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
som sisteledd i ord som
bindeledd
mellomledd
omsetnadsledd
i jus: avsnitt i ein lovtekst
Døme
paragraf 17, 2. leddet
generasjon
(1)
Døme
gå i arv gjennom fleire ledd
;
tremenningar er skylde i tredje leddet
som sisteledd i ord som
ættledd
Faste uttrykk
ut av ledd
om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside
takkskuld
,
takkskyld
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å skylde nokon ein takk
Døme
stå i
takkskuld
til nokon
Artikkelside
salatslyngje
,
salatslynge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjøkenreiskap i form av ein enkel
sentrifuge
brukt til å fjerne vatn frå skylde salatblad med
Artikkelside
skylje ned
Tyding og bruk
Sjå:
skylje
svelge
Døme
skylje ned tablettar med vatn
hølje ned
Døme
regnet skylde ned
spyle toalettet etter bruk
Døme
han gløymde å skylje ned
Artikkelside
skyldfolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
skyld
(
3
III)
Tyding og bruk
folk som er skylde kvarandre
;
slektningar
Døme
vitje skyldfolket sitt
Artikkelside
skyldskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skyld
(
3
III)
og
-skap
(
1
I)
Tyding og bruk
det å vere skylde kvarandre
;
slektskap
Døme
vere i skyldskap
Artikkelside