Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skutt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skutte

Tyding og bruk

rykking, trekning (på skuldra)

skute 2

skuta

verb

Opphav

norrønt skúta; av skut (1

Tyding og bruk

henge utover;
stikke fram
Døme
  • berget skuter fram over vegen

skutte

skutta

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tysk schütteln ‘riste’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • skutte seg
    rykkje med skuldrene;
    aksle seg (1)
  • skutte seg saman
    trykkje seg saman