Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 13 oppslagsord

sjøfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

ferdsel på sjøen;

skipsfart

Artikkelside

maritim

adjektiv

Uttale

marˊitim eller maritiˊm

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mare ‘hav’

Tyding og bruk

som gjeld eller er knytt til hav, strand eller sjøfart

Døme

ta ei maritim utdanning;
fuglen høyrer heime i eit maritimt miljø

Faste uttrykk

maritimt klima
havklima

Artikkelside

trade

substantiv hankjønn

Uttale

tre(i)ˊd

Opphav

frå engelsk ‘handel’

Tyding og bruk

verksemd (1), yrke (2
Døme
- vere gammal i traden
sjøfart med handelsvarer
Døme
- skipet gjekk i traden på USA

Artikkelside

sjøfartsnæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sjøfart som næring (3)

Artikkelside

shipping

substantiv hokjønn

Uttale

sjipˊping

Opphav

frå engelsk ‘sjøfart’, av ship ‘skip’

Tyding og bruk

fraktfart- og reiarverksemd;

sjøfartsnæring

Artikkelside

skipsfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

transportverksemd på sjøen;

sjøfart

Artikkelside

føreløpar, forlaupar, forløpar, førelaupar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Vorläufer, opphavleg om speidar som blei send framfor ein hær

Tyding og bruk

bodberar som blir send i førevegen;
jamfør herold
person som brøyter vegen for andre
Døme
- Edvard Munch var ein føreløpar for ekspresjonismen
førestadium;
bod (1), varsel (2)
Døme
- den første føreløparen for jordskjelvet
i sjøfart: vaier, tau eller liknande med krok til å hekte på krankrok eller annan reiskap til heising