Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sik 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med sik (3

Tyding og bruk

lita myr med vass-sig

sik 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt síkr

Tyding og bruk

laksefisk med blank kropp med store skjel som lever i ferskvatn (eller brakkvatn);
Coregonus lavaretus

sik 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sík; samanheng med sige

Tyding og bruk

liten bekk som renn seint

sike

sika

verb

Opphav

av sik (1 og sik (3

Tyding og bruk

  1. sige eller renne seint og smått;
    piple fram
  2. sile seint av
    Døme
    • sike kaffikjelen;
    • sike av den siste dropen

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, opphavleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen sik

Tyding og bruk

  1. som merkjer seg ut;
    eigen, rar;
    spesiell
    Døme
    • det var eit sært tilfelle;
    • ha sære meiningar;
    • vere sær av seg
  2. vanskeleg og gjere til lags;
    furten, grinete
    Døme
    • vere sær og vanskeleg
  3. brukt som adverb: for seg sjølv;
    særskilt, utskilt
    Døme
    • eg kan ikkje få det sær;
    • leggje noko sær

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seghan treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av segsyne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for segdet er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne)vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv

sakke

sakka

verb

Opphav

truleg frå lågtysk (sik) sakken ‘søkkje saman’

Tyding og bruk

minke (på farten)
Døme
  • sakke på farten;
  • skuta sakka farten

Faste uttrykk

forbarme

forbarma

verb

Opphav

av lågtysk (sik) vorbarmen

Faste uttrykk

  • forbarme seg over
    ta seg av;
    ha medynk med

især

adverb

Opphav

norrønt , av i og sér, dativ av pronomenet sik ‘seg’; jamfør seg

Tyding og bruk

  1. kvar for seg;
    kvar einskild;
    frå kvarandre;
    i sund
    Døme
    • oppmodinga vart send til kvar især av dei
  2. først og fremst;
    Døme
    • det var især ungdomen som sat heime ved valet

laksefisk

substantiv hankjønn

Opphav

av laks

Tyding og bruk

fisk i familien Salmonidae
Døme
  • aure, røye, laks og sik er laksefiskar