Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

sabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk truleg frå ungarsk av szabni ‘skjere’

Tyding og bruk

hoggvåpen med (krum) einegga klinge
Døme
  • fekte med sabel

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen
    true med krig, ufred

rasle med sabelen/sablane

Tyding og bruk

true med ufred;
Sjå: rasle, sabel
Døme
  • avisa raslar med sabelen;
  • presidenten raslar med sablane

hoggert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kort, rett sabel
Døme
  • hakke laus med hoggert

nedsable

nedsabla

verb

Opphav

opphavleg ‘hogge ned med sabel"

Tyding og bruk

  1. gje dårleg kritikk
    Døme
    • romanen vart nedsabla i avismeldingane
  2. i idrett: vinne overlegent over
    Døme
    • laget vart nedsabla

klinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk , lydord; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

blad på sverd, sabel og liknande

Faste uttrykk

  • gå nokon på klinga
    utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
    undersøkje nærare
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande

geheng

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med henge (3

Tyding og bruk

uniformsbelte til eller med sabel, kårde eller liknande

stikkvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våpen til å stikke (2, 1) med
Døme
  • stikkvåpen som kniv, sverd, sabel og florett

slir, slire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slíðr n fleirtal

Tyding og bruk

  1. hylster, futteral, gøyme til å stikke kniv, sabel, sverd eller liknande i
    Døme
    • stikke kniven i slira

skvadronere

skvadronera

verb

Opphav

tysk schwadronieren ‘slå om seg med sabel og kårde’ med innverknad frå schwadern ‘skvaldre’

Tyding og bruk

salutt

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin salus ‘hell, velferd’

Tyding og bruk

  1. helsing eller honnør som blir gjord med å fyre av eit visst tal (lause) (kanon)skot
    Døme
    • kongesalutt;
    • æressalutt;
    • gje, skyte salutt
  2. militær helsing med fane eller dregen sabel