Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1 oppslagsord

rute 5

ruta

verb

Opphav

truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’; òg samanheng med norrønt hrióta ‘fare fram’

Tyding og bruk

tumle, bråke, ståke, svire