Розширений пошук

100 результатів

Словник нюношка 100 oppslagsord

religiøs

прикметник

Значення та вживання

  1. som har med religion å gjere
    Приклад
    • religiøse spørsmål;
    • religiøs lære
  2. som trur på ein viss religion;
    Приклад
    • vere djupt religiøs

sekulær

прикметник

Значення та вживання

  1. som ikkje er åndeleg eller religiøs;
    Приклад
    • ein sekulær stat
  2. som gjeld eit hundreår;
    som hender kvart hundreår

åndeleg

прикметник

Походження

jamfør norrønt andaligr, andligr

Значення та вживання

  1. som gjeld kjenslelivet;
    til skilnad frå lekamleg (1), sanseleg (1)
    Приклад
    • han er eit dugande menneske både åndeleg og kroppsleg
  2. som har med religion å gjere;
    motsett verdsleg (2)
    Приклад
    • åndelege songar;
    • samtale om åndelege ting
  3. som gjeld bruk av intellekt og skaparevne
    Приклад
    • kunstnarisk eller anna åndeleg verksemd

Фіксовані вирази

  • åndeleg føde
    noko som tener til inspirasjon

borgarleg

прикметник

Значення та вживання

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Приклад
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Приклад
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Приклад
    • borgarlege rettar
  5. Приклад
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Приклад
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Фіксовані вирази

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

irreligiøs

прикметник

Походження

jamfør ir- og religiøs

Значення та вживання

Приклад
  • han vart meir og meir agnostisk og irreligiøs

tale i tunger

Значення та вживання

under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane;
Sjå: tunge

tungetale

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

  1. uforståeleg straum av lydar eller ord frå ein person i religiøs ekstase;
    Приклад
    • pinsevenene har møte med tungetale
  2. diffus, mangtydig tale
    Приклад
    • innlegget var rein tungetale

tunge 1

іменник жіночий

Походження

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Значення та вживання

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Приклад
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Приклад
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Приклад
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Приклад
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Приклад
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Фіксовані вирази

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

sjamanisme

іменник чоловічий

Значення та вживання

nemning på religiøs praksis der ein sjaman står i ein sentral posisjon mellom ei menneskegruppe og åndeverda

heilag

прикметник

Походження

norrønt heilagr; samanheng med heil (1

Значення та вживання

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Приклад
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Приклад
    • eit heilagt minne
  3. Приклад
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Приклад
    • i heilag vreide

Фіксовані вирази

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru