Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 58 oppslagsord

reinse

reinsa

verb

Opphav

norrønt hreinsa; av rein (3

Tyding og bruk

  1. gjere rein;
    fjerne skit, avfall eller uynskte partiklar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel eller liknande
    Døme
    • reinse ein motor;
    • reinse dressen;
    • ho reinsa såret og la på eit plaster
  2. fjerne eller skjere vekk uynskte delar
    Døme
    • reinse fisk;
    • dei brukte heile ettermiddagen på å reinse blåbæra
  3. gjere fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
    Døme
    • ein tur ut i naturen reinsar sinnet;
    • reinse si sjel

Faste uttrykk

  • reinse lufta
    få slutt på trykt stemning;
    snakke ut
    • vi fekk endeleg reinsa lufta etter krangelen sist veke
  • reinse opp
    gjere reint;
    rydde opp
    • dei reinsar opp langs kysten etter oljeutsleppet
  • reinse språket
    gjere språket fritt for uynskte element;
    drive målrøkt
    • dei vil reinse språket for påverknaden frå engelsk
  • reinse ut
    skilje ut;
    fjerne
    • reinse ut CO2
Artikkelside

sporreinsar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som reinsar sporvegsskjener
  2. reiskap til å reinse jernbanelinja for snø med
Artikkelside

spisse

spissa

verb

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • spisse ein blyant;
    • spisse munnen – skyte leppene fram
  2. i uttrykk
    Døme
    • spisse øyre, øyra – om dyr: rette øyra i vêret for å høyre betre; om folk: (byrje å) høyre godt etter
  3. reinse korn for såer

Faste uttrykk

  • spisse seg til
    om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorlig;
    kvesse seg til
Artikkelside

skjærtorsdag, skirtorsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skíriþórsdagr, av skíra ‘reinse’, fordi ein på denne dagen enda fasta med eit bad

Tyding og bruk

siste torsdag før påskedag (1)
Artikkelside

harpe 3

harpa

verb

Tyding og bruk

  1. reinse med harpe (2, 1);
    sålde, sile, sikte
    Døme
    • harpe grus
  2. skravle, prate mykje;
    Døme
    • harpe på noko
  3. fiske med harpe (2, 2);
    Døme
    • harpe makrell
Artikkelside

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. setje opp stakar
    Døme
    • stake opp, ut vegen, kursen – òg: gjere eit nybrotsarbeid
    • opne, reinse med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
      • stake opp ein kloakkleidning
  2. skuve fram (med stake)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparene staka seg over flatene
  3. gå stivt, tungt og seint;
    stave, stolpre (med stav)
    Døme
    • det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside

reinsemiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(kjemisk) middel til å reinse med
Artikkelside

sile

sila

verb

Opphav

jamfør norrønt sía ‘sile’; av sil (1

Tyding og bruk

  1. reinse ei væske for faste partiklar med å la henne renne gjennom ein sil
    Døme
    • sile mjølk
  2. renne, strøyme ned
    Døme
    • gå så sveitten siler;
    • regnet silte ned

Faste uttrykk

  • sile ut
    velje ut;
    plukke ut (for å bruke eller forkaste)
    • bruke konkurransar for å sile ut talenta;
    • dei silte ut dei dårlegaste forslaga
Artikkelside

purgatorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av purgare ‘reinse’

Tyding og bruk

Artikkelside

bomullspinne, bomullspinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tynn pinne med bomull i begge endane til å reinse med eller liknande
Artikkelside
Side 1 av 6