Розширений пошук

35 результатів

Словник нюношка 35 oppslagsord

reagere

reagera

дієслово

Походження

av latin reagere ‘verke tilbake’

Значення та вживання

  1. handle eller endre seg på ein viss måte som følgje av påverknad
    Приклад
    • reagere raskt på ei oppmoding;
    • reagere positivt
  2. bli påverka eller påverke
    Приклад
    • instrumentet reagerer på signal;
    • klor reagerer med dei fleste metalla
  3. Приклад
    • reagere allergisk

temperament

іменник середній

Вимова

temperamanˊg

Походження

frå latin ‘blanding’

Значення та вживання

  1. grunnpreg i kjenslelivet til eit individ;
    karakteristisk måte å vere og reagere på;
    Приклад
    • ha eit lyrisk temperament;
    • deira medfødde temperament
  2. det å vere livleg eller oppfarande
    Приклад
    • ho har jammen temperament!
    • det er eit skikkeleg temperament på guten

ta, take

taka

дієслово

Походження

norrønt taka

Значення та вживання

  1. gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
    fate
    Приклад
    • ta tauet;
    • ho tok hardt i guten;
    • ta boka frå bordet;
    • han tek fram koppane;
    • du må ta veska opp frå golvet
  2. fange;
    få tak i
    Приклад
    • ta laksen i garn;
    • ho tok fisk på snøre;
    • dei har teke tjuven;
    • ta nokon til fange
  3. eigne til seg;
    skaffe, hente;
    krevje;
    stjele
    Приклад
    • ta lærdom av noko;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut av banken;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • banken tok høg rente;
    • ta 650 kroner for turen;
    • ta lommeboka frå nokon
  4. få makt over;
    tvinge til seg;
    erobre
    Приклад
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • generalane har teke makta i landet;
    • dei tok over styret;
    • ta roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne fleire gonger
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Приклад
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • vi skal ta grisen i morgon
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Приклад
    • nabohuset tek sola;
    • han tok luven frå konkurrentane;
    • ta blindtarmen
  7. føre inn i ein ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Приклад
    • sinnet tok han;
    • gråten tek henne
  8. kome borti;
    røre, nå
    Приклад
    • ikkje ta på den nymåla veggen!
    • ta seg på kneet;
    • det gjer vondt å ta på såret;
    • vatnet er for varmt å ta i;
    • ho tok varsamt på handa hans;
    • ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
    • flyet tek bakken;
    • dei tok land lengst mot nord;
    • bordet tok i veggen
  9. verke på ei overflate;
    kjennast, merkast;
    røyne
    Приклад
    • høvelen tek dårleg;
    • dei nye skoa tek over rista;
    • vinden tok godt;
    • det tek i knea;
    • sjukdomen tok på han;
    • arbeidet tek på kreftene
  10. føre til eit visst resultat;
    lage
    Приклад
    • ta knekken på nokon
  11. gjere ei oppgåve;
    lage;
    fotografere
    Приклад
    • ta oppvasken;
    • ta ei avskrift;
    • ho tok eit bilete
  12. ha evne til å greie;
    meistre
    Приклад
    • båten tek sjøen lett
  13. vinne, oppnå
    Приклад
    • ta gullmedalje;
    • ta stikk
  14. bruke
    Приклад
    • ta noko som mønster;
    • dei tok tida til hjelp;
    • ta noko i bruk
  15. velje mellom fleire alternativ;
    plukke ut
    Приклад
    • eg tek den grå dressen;
    • han tok parti for dei svake;
    • ta nokon som vitne;
    • ta nokon i lære
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
    Приклад
    • ta tran;
    • ho tek seg ein matbit
  17. Приклад
    • ta temperaturen;
    • skreddaren tok mål
  18. ha ei viss utstrekning i tid eller rom
    Приклад
    • det tok lang tid;
    • møblar som tek stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Приклад
    • spannet tek to liter;
    • ferja kan ta 80 bilar
  20. gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
    Приклад
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • han tok trappa i eitt byks;
    • ho tek båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • ta toget;
    • dei tok bussen til byen
  21. reagere eller oppfatte på ein viss måte;
    forstå, tolke
    Приклад
    • han tok det bra;
    • dei tok det med fatning;
    • dei tek det tungt;
    • ta noko på alvor;
    • du tek feil;
    • ta noko bokstavleg;
    • ta nokon med det gode;
    • ho tok forklaringa raskt;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
  22. brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
    setje i verk ei viss handling
    Приклад
    • ta mot til seg;
    • ta seg saman;
    • ta til vitet;
    • ta ordet;
    • ta ei avgjerd;
    • ta sjansen;
    • ta til nåde;
    • ta i eid;
    • ta ansvaret for noko;
    • ta skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta hemn;
    • ta avskil;
    • ta eksamen;
    • ta seg ein tur;
    • ta seg til noko;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
    utvikle
    Приклад
    • ta form;
    • ta koking;
    • ta eld;
    • treet har teke skade av tørken;
    • ta ende
  24. brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
    Приклад
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
  25. i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
    krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Приклад
    • eit verb som tek objekt;
    • nokre verb tek dativ på tysk

Фіксовані вирази

  • ta att
    • nå att;
      innhente;
      ta igjen (1)
      • dei tok meg att i bakken
    • gjere motstand;
      hemne;
      ta igjen (2)
      • han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta igjen (3)
      • ta att det tapte
  • ta av
    • fjerne (frå)
      • ta av loket;
      • ho tok av kåpa;
      • lensmannen vart teken av saka
    • gje ly, gje livd;
      live (4, 1)
      • ta av for vinden
    • spakne
      • vinden tok av utover dagen
    • gå ned i vekt
      • han har teke av i det siste
    • byrje å stige kraftig;
      nå store høgder
      • salet av el-bilar har teke av
    • leggje til side;
      halde av;
      reservere
      • ta av ei vare til nokon
    • lette frå bakken
      • flyet tok av
    • vike av frå ei retning
      • dei har teke av frå hovudvegen
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorleg med
      • mora tok guten for seg
    • forsyne seg godt
      • han tek for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • boka tek for seg historia til menneska
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente;
      ta att (1)
      • ho tok dei igjen i bakken
    • gjere motstand;
      hemne
      • han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta att (3)
      • ta igjen for mange år med stillstand i næringa
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • ho tek imot ballen;
      • ta imot helsinga
    • ynskje velkomen (og sleppe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tek imot mykje kjeft
  • ta med
    • føre med seg;
      la få vere med
      • ho tok med seg sekken;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i ein heilskap;
      ta omsyn til;
      rekne med
      • ho har teke med seg mange erfaringar
  • ta opp
    • gje plass til (på skule)
      • ta opp studentar
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • leggje fram (ei sak eller liknande);
      fremje
      • ta opp saka til drøfting;
      • ta opp problema
    • gjere opptak av lyd eller bilete
  • ta over
    • ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
      • dei skal ta over butikken
    • ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
      • ta over som finansminister
    • kome i staden for
      • asfalt tok over for grus på vegane
  • ta på
    føre med seg slit og strev;
    tære på;
    røyne
    • det tek på å drive butikk aleine
  • ta på seg
    • kle på seg
    • vere villig til å ta ansvar for
      • ta på seg ei oppgåve
  • ta seg
    bli drektig
    • hoppa tok seg
  • ta seg av
    • gjere, utføre
      • ho tok seg av førebuingane
    • ha omsorg for
      • ta seg av gamle og sjuke
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i;
    finne feste
    • han måtte ta seg for med handa
  • ta seg fram
    flytte seg framover
    • ta seg fram i ukjent lende
  • ta seg inn
    • kome seg inn
      • nokon hadde teke seg inn i bygget
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
  • ta seg opp
    • bli betre;
      rette seg
    • bli sterkare;
      auke
      • vinden tek seg opp
  • ta seg til
    (byrje å) gjere;
    gå i gang
    • kva skal eg ta meg til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytste
    • arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
      synast
      • dette tek seg dårleg ut
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller liknande)
      • ta ut pengar;
      • ho har teke ut ferie i juli
    • velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
      • ta ut laget
    • skaffe offentleg kunngjering om
      • ta ut separasjon;
      • ta ut tiltale

rekke 3

rekka

дієслово

Походження

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Значення та вживання

  1. nå heilt fram til
    Приклад
    • rekke opp til taket;
    • gardinene rakk ikkje ned til golvet
  2. ha tid til
    Приклад
    • eg rekk ikkje å reagere;
    • vi rakk ein matbit før vi fór;
    • eg har ikkje rokke å skifte
  3. kome fram til i tide
    Приклад
    • rekke toget;
    • dei rakk fram før kvelden
  4. vere nok
    Приклад
    • suppa rakk til alle som ville smake;
    • pengane rekk til ein bussbillett

Фіксовані вирази

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
  • rekke til
    strekke til
    • pengane rakk ikkje til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar

umedviten, umedveten

прикметник

Значення та вживання

  1. som er i svime
    Приклад
    • liggje umedviten;
    • umedviten tilstand
  2. som ikkje er (fullt) klar over noko;
    som gjer noko utan særskild tanke;
    som er gjord utan særskild tanke;
    ikkje planlagd;
    Приклад
    • vere umedviten om følgjene;
    • ei umedviten handling;
    • reagere, handle, gjere noko umedvite
  3. som ligg i hugen utan at ein er klar over det
    Приклад
    • eit umedvite ynske

Фіксовані вирази

  • det umedvitne
    del av sjelelivet som ikkje kan erkjennast av ein sjølv, og som derfor ikkje kan styrast av vilje og forstand

svare 2

svara

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt svara

Значення та вживання

  1. uttale seg munnleg eller skriftleg eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Приклад
    • svare når ein blir spurd;
    • elevane svarte greitt på alt;
    • svare på ein førespurnad;
    • kva skal ein svare til slikt?
    • svare med eit smil
  2. ta til motmæle
    Приклад
    • du skal ikkje svare vaksne folk;
    • svarer du òg?
  3. gje atterljom
    Приклад
    • bergveggen svarte når ein ropte
  4. Приклад
    • motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
  5. gå til mottrekk
    Приклад
    • lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik;
    • han greidde ikkje å svare på spurten til konkurrenten
  6. stå til rekneskap
    Приклад
    • dette må du svare for sjølv;
    • ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
  7. Приклад
    • svare skatt
  8. falle saman (med);
    høve (med)
    Приклад
    • dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre;
    • resultatet svarte ikkje til innsatsen

Фіксовані вирази

  • svare seg
    løne seg
    • han må rekne ut om det svarar seg økonomisk

statuere

statuera

дієслово

Походження

frå latin ‘stille opp, stille fram’

Значення та вживання

i jus: fastslå, fastsetje
Приклад
  • statuere ei plikt

Фіксовані вирази

  • statuere eit eksempel
    reagere strengt til åtvaring for andre

rente 1

іменник жіночий

Походження

norrønt renta, frå mellomalderlatin; av latin reddere ‘gje igjen’

Значення та вживання

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller sett i bank
    Приклад
    • få renter av sparepengane
  2. prosentrekna godtgjersle for retten til å disponere kapital
    Приклад
    • ei rente på 4 prosent pro anno;
    • betale renter og avdrag

Фіксовані вирази

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente
  • gje att med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, utan at gebyr og andre utgifter er rekna med;
    til skilnad frå effektiv rente

rask 2

прикметник

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. snøgg, kvikk
    Приклад
    • ein rask bil;
    • vere rask til beins;
    • i eit raskare tempo;
    • ta den raskaste vegen;
    • vere rask med å trekkje ei slutning;
    • dei er raske til å unnskylde seg
    • brukt som adverb:
      • raskast mogleg;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Приклад
    • rask og rørig;
    • vere frisk og rask

Фіксовані вирази

  • vere rask på labben
    reagere hurtig

le 3

дієслово

Походження

norrønt hlæja; samanheng med latter

Значення та вживання

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Приклад
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Фіксовані вирази

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte