røkje
røkja
verb
Opphav
norrønt rǿkja ‘bry seg om’Tyding og bruk
Faste uttrykk
- røkje etterprøve å få greie på;
granske, undersøkje- eg skal røkje etter om rekneskapen stemmer;
- han røkte etter for å finne ut korleis dette hang saman
- røkje segta vare på seg sjølv;
greie seg sjølv- kyrne røkjer seg sjølv;
- han hadde tid til å røkje seg sjølv