Розширений пошук

46 результатів

Словник нюношка 46 oppslagsord

poeng

іменник середній

Вимова

poenˊg

Походження

av fransk point; frå latin

Значення та вживання

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Приклад
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Приклад
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Фіксовані вирази

  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
    • boksaren vann på poeng;
    • ho sigrar på poeng etter tolv rundar

utlikning

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. det å rekne eller skrive ut skatt;
    jamfør utlikne (1)
    Приклад
    • utlikning av skatt
  2. det å skape balanse eller jamne ut (2);
    jamfør utlikne (2)
    Приклад
    • utlikning av motsetnader;
    • utlikning av skilnader
  3. i idrett: skåring eller poeng som gjer at to konkurrerande partar står likt;
    jamfør utlikne (3)
    Приклад
    • norsk utlikning til 1–1

utlikne

utlikna

дієслово

Значення та вживання

  1. likne (3) ut, rekne ut, skrive ut, fordele
    Приклад
    • utlikne skatt
  2. skape balanse i eller jamne ut
    Приклад
    • utlikne skilnadene
  3. særleg i idrett: kome opp på like mange mål eller poeng som motparten
    Приклад
    • Noreg utlikna til 1–1 på straffe

brenne 2

brenna

дієслово

Походження

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Значення та вживання

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Приклад
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Приклад
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Приклад
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Приклад
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Приклад
    • sola brende
  6. Приклад
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Приклад
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Фіксовані вирази

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

seksar

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. noko eller nokon som har talet, verdien eller plass nummer seks (1)
    Приклад
    • seksaren på laget spelte godt
  2. deltakar som blir nummer seks i ei rangordning, tevling eller liknande;
    Приклад
    • bli seksar i tevlinga
  3. beste karakter i karaktersystemet i ungdomsskulen og den vidaregåande skulen;
    jamfør seks (2)
    Приклад
    • ho fekk sju seksarar på vitnemålet
  4. spelkort, side av terning eller liknande med verdien seks;
    resultat som gjev seks poeng
    Приклад
    • leggje seksaren i kløver;
    • slå ein seksar

trekkje fram

Значення та вживання

snakke om;
Sjå: trekkje
Приклад
  • trekkje fram eit interessant poeng

trekkje, trekke

trekkja, trekka

дієслово

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Приклад
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Приклад
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Приклад
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Приклад
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Приклад
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Приклад
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Приклад
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Приклад
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Приклад
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Приклад
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Приклад
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Приклад
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Приклад
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (2, 1), kjøle
    Приклад
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Фіксовані вирази

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (3, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

tape 2

tapa

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt tapa

Значення та вживання

  1. lide tap;
    miste
    Приклад
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Приклад
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Фіксовані вирази

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    • bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    • bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

øyre 2, øyra

іменник середній

Походження

norrønt eyra n

Значення та вживання

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Приклад
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Приклад
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Приклад
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Приклад
    • øyra på ei gryte

Фіксовані вирази

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra

tynn

прикметник

Походження

norrønt þunnr

Значення та вживання

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Приклад
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Приклад
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Приклад
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynne oljar
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Приклад
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Приклад
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Приклад
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Приклад
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Фіксовані вирази

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is