Nynorskordboka
dauv, døv
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| dauv | dauvt | dauve | dauve |
| døv | døvt | døve | døve |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| dauvare | dauvast | dauvaste |
| døvare | døvast | døvaste |
Opphav
norrønt daufr; samanheng med dovenTyding og bruk
- som manglar høyrselssansen
Døme
- vere dauv på eine øyret
- brukt som substantiv:
- ei foreining for dauve og høyrselshemma
- i overført tyding: som ikkje tek omsyn til oppmodingar
Døme
- vere dauv for alle bøner;
- leiinga er dauv for kritikk
- tung (i kroppen);i ulag
- om lyd: hol, dump (3
Faste uttrykk
- snakke/tale for dauve øyreikkje få gjennomslag for ideane sine
- dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
- heile karrieren har ho snakka for dauve øyre
- vende det dauve øyret tilikkje vilje høyre etter
- typisk leiaren å vende det dauve øyret til;
- vi kan ikkje snu det dauve øyret til meir