Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
101 результатів
Словник нюношка
101
oppslagsord
ost
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
ostr
Значення та вживання
ostemasse
næringsmiddel av ostemasse eller innkokt myseblanding som til dømes blir brukt som pålegg
Приклад
ein kvit ost
;
ha ost på ei brødskive
;
eit stykke ost
;
yste ost
som etterledd i ord som
brunost
gammalost
nøkkelost
Сторінка статті
ose
osa
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
os
(
1
I)
Значення та вживання
dampe
(1)
,
dunste
(2)
Приклад
det oser av kleda som tørkar
lukte sterkt og vondt
;
stinke
Приклад
han oser av brennevin
i
overført tyding
: bere sterkt preg av
;
vere full av
;
stråle ut
Приклад
ho oste av forakt
sende ut
os
(
1
I
, 2)
;
ryke
(1)
Приклад
lampa oser
Сторінка статті
oste
osta
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
lage ost
;
yste
Фіксовані вирази
oste seg
om mjølk: skilje seg og danne ost
Сторінка статті
laktoseintolerant
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som har
laktoseintoleranse
Приклад
han er laktoseintolerant og drikk ikkje mjølk
brukt som substantiv:
dei fleste laktoseintolerante kan ete ost
Сторінка статті
usamd
прикметник
Показати відмінювання
Походження
jamfør
samd
Значення та вживання
som ikkje har same meining eller oppfatning
;
usams
,
ueinig
Приклад
bli usamd med nokon om noko
;
vere usamd med seg sjølv
;
dei er usamde i det politiske vedtaket
;
vi er usamde om kva ost som smakar best
Сторінка статті
rive
3
III
riva
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
rífa
og
hrífa
Значення та вживання
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Приклад
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
;
ungane har rive i stykke plakaten
;
forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Приклад
rive ost
brukt som adjektiv
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Приклад
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Приклад
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Приклад
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Приклад
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Приклад
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Фіксовані вирази
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Сторінка статті
kjelost
,
kjeleost
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
ost av råmjølk
;
råmjølkspudding
,
kalvedans
(3)
Сторінка статті
kva
займенник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hvat
n
;
eigenleg
n
av
kven
(
2
II)
Значення та вживання
særleg
om ting:
brukt som (
substantivisk
) spørjeord i direkte spørsmål:
Приклад
kva sa du?
kva er klokka?
kva har det med saka å gjere?
kva skal gjerast?
om eg ikkje gjer det, kva da?
–
korleis blir det da?
kva no?
–
korleis skal vi ordne oss no?
kva med å ta bussen?
–
skal vi kanskje ta bussen?
vi blir til i morgon, kva?
–
ikkje sant?
kva for (ei) bok les du på?
kva for (nokre) bøker har du lånt?
som
adjektiv
:
kva bok les du på?
kva slag(s) ost liker du best?
–
jamfør
slag II
og
slags
brukt som (
substantivisk
) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
Приклад
ho sa ikkje kva ho heitte
;
veit du kva?
–
veit du det same som eg veit?
nei, veit du kva!
–
no går du for langt, dette er for drygt
brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
Приклад
gjer kva du vil for meg
;
dei betaler kva det skal vere
;
koste kva det koste vil
;
det er utruleg kva du kan få deg til å seie
Сторінка статті
vellagra
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som har mogna under særskilde forhold under ein lengre periode
Приклад
vinen høver godt til vellagra ost
;
vinen er vellagra
Сторінка статті
pizzasnurr
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
spiralforma bolle som er fylt med ost, tomatar, kjøt eller liknande
Сторінка статті
1
2
3
…
11
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
11
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100