Розширений пошук

24 результатів

Словник нюношка 24 oppslagsord

oktober

іменник чоловічий

Походження

frå latin , av octo ‘åtte’, fordi månaden var den åttande månaden i romersk tidsrekning

Значення та вживання

den tiande månaden i året;
forkorta okt.
Приклад
  • vere fødd 11. oktober 1993;
  • i oktober månad;
  • det var ein av dei første dagane i oktober

vinternatt

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. natt om vinteren
    Приклад
    • lange vinternetter
  2. i bunden form eintal: 14. oktober, da vinterhalvåret ifølgje primstaven tek til;

Фіксовані вирази

  • ha vore ute ei vinternatt før
    tole påkjenningar;
    ha livsrøynsle

toppe

toppa

дієслово

Значення та вживання

  1. ha den høgaste eller beste rangeringa
    Приклад
    • Viking toppar i første divisjon;
    • oktober toppar når det gjeld trafikkulykker;
    • våren toppar lista over årstider nordmenn likar best
  2. overgå, slå (2, 3);
    vere betre enn
    Приклад
    • denne bragda blir vanskeleg å toppe
  3. lage ein topp på;
    leggje øvst
    Приклад
    • topp gjerne salaten med valnøtter;
    • pizzaen var toppa med fleire typar ost
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Приклад
    • treet toppar dårleg;
    • knip av dei øvste skota slik at planta toppar seg betre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Приклад
    • toppe eit tre

Фіксовані вирази

  • toppe forma
    arbeide for å få den beste fysiske forma;
    få ein formtopp
  • toppe laget
    setje inn dei beste
  • toppe seg
    • stikke opp;
      lage topp
      • skybankane toppar seg;
      • snøen toppa seg utfor vindauget
    • nå eit høgdepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppa seg i eit mord;
      • handelen toppar seg i desember;
      • kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk

tre saman

Значення та вживання

om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon;
Sjå: tre
Приклад
  • Stortinget trer saman i oktober

tre 3

дієслово

Походження

av lågtysk treden; av same rot som trø (3

Значення та вживання

  1. gå med eitt eller nokre få steg;
    Приклад
    • tre fram i lyset;
    • tre ut av rommet;
    • han bad dei tre inn i stova
  2. bli verksam i;
    byrje i
    Приклад
    • snart trer ho inn i stillinga;
    • forskrifta trer i funksjon på nyåret
  3. kome eller bli brukt i staden for
    Приклад
    • tre i staden for nokon

Фіксовані вирази

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av
    i militæret: løys opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • kan eg få tre av, kaptein?
  • tre fram
    • stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    • kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i rommet
    • i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
  • tre saman
    om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer saman i oktober
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
  • tre ut
    • gå ut
      • tre ut av skuggen
    • trekkje seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    slutte å gjelde
    • lova trer ut av kraft over nyttår

verdsdag

іменник чоловічий

Значення та вживання

fastlagd dag (vedteken av SN) med verdsomspennande markering for å setje søkjelys på eit tema
Приклад
  • verdsdagen for psykisk helse blir markert 10. oktober

bønedag, bønnedag

іменник чоловічий

Значення та вживання

Фіксовані вирази

  • bots- og bønedag
    kyrkjeleg heilagdag vigd til syndsvedkjenning og bøn, i Noreg siste søndagen i oktober

vinterdag

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. dag om vinteren
    Приклад
    • ein kald vinterdag
  2. i bunden form eintal: 14. oktober, dagen da vinterhalvåret ifølgje primstaven tek til;

Фіксовані вирази

  • ha vore ute ein vinterdag før
    tole påkjenningar;
    ha livsrøynsle

vekt

іменник жіночий

Походження

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Значення та вживання

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Приклад
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vektaer for lett;
    • handelsmannen gav god vektlitt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Приклад
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Приклад
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Приклад
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Приклад
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Фіксовані вирази

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap

haust

іменник чоловічий

Походження

norrønt haust

Значення та вживання

  1. årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
    Приклад
    • det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten;
    • neste haust blir nok vêret betre;
    • i fjor haust flytta dei til byen;
    • til hausten skal han byrje å studere
  2. i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller planta;
    Приклад
    • ein god haust
  4. i overført tyding: resultat av ein bestemt innsats

Фіксовані вирази