Розширений пошук

29 результатів

Словник нюношка 29 oppslagsord

nekting

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. det å nekte (1);
    nektande utsegn;
    Приклад
    • nekting av samtykke
  2. i grammatikk: nektande ord eller partikkel, til dømes ikkje og u- (2

mykje 1

прикметник

Походження

av mykjen; jamfør meir og mest

Значення та вживання

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Приклад
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Приклад
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Приклад
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Приклад
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Приклад
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Фіксовані вирази

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
    • å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget;
    • han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
  • ha mykje å seie
    vere viktig eller ha stor innverknad;
    spele ei stor rolle
    • ho har mykje å seie i nabolaget;
    • arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen;
    • det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    1. mykje strev utan nyttig resultat
      • det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
    2. mykje oppstyr utan særleg grunnlag
      • oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
  • mykje til kar
    dugeleg (1);
    ein grepa kar
    • sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
  • mykje vil ha meir
    har ein mykje, vil ein ofte ha meir
    • han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
    • han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han;
    • han gjekk utan så mykje som eit farvel

anten … eller …

Значення та вживання

Sjå: anten, eller
  1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
    Приклад
    • anten du eller eg må dra
  2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
    Приклад
    • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
    • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
  3. brukt etter nekting: verken (2
    Приклад
    • dei var ikkje heime anten faren eller mora

eller

сурядний сполучник

Походження

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Значення та вживання

  1. brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
    Приклад
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så …!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Приклад
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • køyre bil, ta buss eller anna
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Приклад
    • Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida;
    • ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
    Приклад
    • går det bra, eller?
    • skal du sjå kampen i dag, eller?

Фіксовані вирази

  • anten … eller …
    1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
      • anten du eller eg må dra
    2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    3. brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora
  • korkje … eller …
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • korkje ete eller drikke;
    • han korkje kan eller vil gjere noko;
    • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir

anten, enten

сурядний сполучник

Походження

norrønt annat tveggja ‘det eine av to’

Фіксовані вирази

  • anten … eller …
    1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
      • anten du eller eg må dra
    2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    3. brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora

teselskap

іменник середній

Значення та вживання

  1. selskap der det blir servert te (1, 2)
  2. i overført tyding med nekting: brukt for å karakterisere ein vanskeleg situasjon
    Приклад
    • revolusjon er ikkje noko teselskap;
    • nominasjonsprosessen er ikkje eit teselskap;
    • internasjonale forhandlingar er langt frå noko teselskap

hovud

іменник середній

Походження

norrønt hǫfuð

Значення та вживання

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Приклад
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Приклад
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Приклад
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Приклад
    • ei pipe med utskore hovud

Фіксовані вирази

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • fordreie hovudet på
    gjere nokon forelska i seg;
    gjere innbilsk
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    1. bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    2. bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    1. avrette i mengd
    2. nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    1. liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    2. ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    1. stå opp ned
    2. vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

ulydnad

іменник чоловічий

Значення та вживання

det å vere ulydig;
Приклад
  • vise grov ulydnad;
  • militær ulydnad

Фіксовані вирази

  • sivil ulydnad
    det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp

eingong

прислівник

Походження

av ein gong; jamfør gong (1

Значення та вживання

  1. før eller sidan
    Приклад
    • eingong kom det da fram;
    • eingong lyt det skje
  2. i realiteten, verkeleg
    Приклад
    • når det eingong har skjedd …;
    • det er no eingong slik
  3. brukt i samband med nekting: så mykje som, i det heile
    Приклад
    • ikkje eingong takk fekk han;
    • ikkje eingong han veit det

nekte

nekta

дієслово

Походження

truleg av nei (2; jamfør neitte

Значення та вживання

  1. seie nei til;
    Приклад
    • nekte militærteneste;
    • ho nekta blankt å gje etter for kravet;
    • han vart nekta servering i baren
  2. gå imot;
    protestere mot;
    tvile på
    Приклад
    • nekte for at det finst ein Gud;
    • dei nekta for at dei var redde;
    • den tiltalte nekta seg skuldig;
    • det står ikkje til å nekte for at klimaet er endra
  3. i grammatikk: uttrykkje eit negativt tilhøve eller ei nekting
    • brukt som adjektiv:
      • ei nektande setning

Фіксовані вирази

  • ikkje nekte seg nokon ting
    tillate seg alt
    • eg nektar meg ikkje nokon ting når eg er på ferie