Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
29 результатів
Словник нюношка
29
oppslagsord
nekting
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
det å
nekte
(1)
;
nektande utsegn
;
avslag
(2)
Приклад
nekting av samtykke
i
grammatikk
: nektande ord
eller
partikkel,
til dømes
ikkje
og
u-
(
2
II)
Сторінка статті
mykje
1
I
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Значення та вживання
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Приклад
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Приклад
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Приклад
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Приклад
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Приклад
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Фіксовані вирази
for mykje av det gode
for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
;
han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
ha mykje å seie
vere viktig eller ha stor innverknad
;
spele ei stor rolle
ho har mykje å seie i nabolaget
;
arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen
;
det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
mykje til kar
dugeleg
(1)
;
ein
grepa
kar
sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
mykje vil ha meir
har ein mykje, vil ein ofte ha meir
han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
;
han gjekk utan så mykje som eit farvel
Сторінка статті
anten … eller …
Значення та вживання
Sjå:
anten
,
eller
brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
Приклад
anten du eller eg må dra
brukt for å innleie
vilkårssetningar
og indirekte spørjesetningar
Приклад
anten du kjem eller går, er det ingen som ser det
;
ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
brukt etter nekting:
verken
(
2
II)
Приклад
dei var ikkje heime anten faren eller mora
Сторінка статті
eller
сурядний сполучник
Походження
norrønt
ella
(
r
)
, elliga
(
r
),
opphavleg
‘av annan skapnad, på annan måte’
Значення та вживання
brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
Приклад
liv eller død
;
no eller aldri
;
ver still, eller så …!
brukt til å jamstille to
eller
fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
Приклад
lite eller ingenting
;
to eller tre
;
eitt kilo eller så
;
køyre bil, ta buss eller anna
brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
Приклад
Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida
;
ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
Приклад
går det bra, eller?
skal du sjå kampen i dag, eller?
Фіксовані вирази
anten … eller …
brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
anten du eller eg må dra
brukt for å innleie
vilkårssetningar
og indirekte spørjesetningar
anten du kjem eller går, er det ingen som ser det
;
ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
brukt etter nekting:
verken
(
2
II)
dei var ikkje heime anten faren eller mora
korkje … eller …
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege
;
verken … eller …
korkje ete eller drikke
;
han korkje kan eller vil gjere noko
;
katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute
;
dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
verken … eller ...
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege
;
korkje … eller …
verken det eine eller det andre
;
katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute
;
ho verken et eller drikk
;
dei var ikkje heime, verken far eller mor
;
ho ville verken sjå eller høyre meir
Сторінка статті
anten
,
enten
сурядний сполучник
Походження
norrønt
annat tveggja
‘det eine av to’
Фіксовані вирази
anten … eller …
brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
anten du eller eg må dra
brukt for å innleie
vilkårssetningar
og indirekte spørjesetningar
anten du kjem eller går, er det ingen som ser det
;
ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
brukt etter nekting:
verken
(
2
II)
dei var ikkje heime anten faren eller mora
Сторінка статті
teselskap
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
selskap der det blir servert
te
(
1
I
, 2)
i overført tyding med nekting: brukt for å karakterisere ein vanskeleg situasjon
Приклад
revolusjon er ikkje noko teselskap
;
nominasjonsprosessen er ikkje eit teselskap
;
internasjonale forhandlingar er langt frå noko teselskap
Сторінка статті
hovud
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hǫfuð
Значення та вживання
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Приклад
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Приклад
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Приклад
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Приклад
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Фіксовані вирази
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Сторінка статті
ulydnad
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
det å vere ulydig
;
motstand
(1)
,
nekting
(1)
Приклад
vise grov ulydnad
;
militær ulydnad
Фіксовані вирази
sivil ulydnad
det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp
Сторінка статті
eingong
прислівник
Походження
av
ein gong
;
jamfør
gong
(
1
I)
Значення та вживання
omsider
,
endeleg
;
før eller sidan
Приклад
eingong kom det da fram
;
eingong lyt det skje
i realiteten, verkeleg
Приклад
når det eingong har skjedd …
;
det er no eingong slik
brukt i samband med nekting: så mykje som, i det heile
Приклад
ikkje eingong takk fekk han
;
ikkje eingong han veit det
Сторінка статті
nekte
nekta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
truleg av
nei
(
2
II)
;
jamfør
neitte
Значення та вживання
seie nei til
;
avslå
,
avvise
(2)
Приклад
nekte militærteneste
;
ho nekta blankt å gje etter for kravet
;
han vart nekta servering i baren
gå imot
;
protestere mot
;
tvile på
Приклад
nekte for at det finst ein Gud
;
dei nekta for at dei var redde
;
den tiltalte nekta seg skuldig
;
det står ikkje til å nekte for at klimaet er endra
i
grammatikk
: uttrykkje eit negativt tilhøve eller ei nekting
brukt som adjektiv:
ei nektande setning
Фіксовані вирази
ikkje nekte seg nokon ting
tillate seg alt
eg nektar meg ikkje nokon ting når eg er på ferie
Сторінка статті
1
2
3
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100