Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

nagle 2

nagla

verb

Opphav

norrønt negla

Tyding og bruk

feste med naglar
Døme
  • nagle saman plankar;
  • dei måtte nagle lårbeinet på brotstaden

Faste uttrykk

  • som nagla fast
    urørleg av spenning eller skrekk
    • ho stod som nagla fast
Artikkelside

nagle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagli, av nagl ‘nagl’

Tyding og bruk

tre- eller metallbolt brukt mellom anna til å klinke fast noko
Artikkelside

som nagla fast

Tyding og bruk

urørleg av spenning eller skrekk;
Sjå: nagle
Døme
  • ho stod som nagla fast
Artikkelside

blindnagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usynleg (tre)nagle som bind saman stokkar eller fjøler
Artikkelside

krossfeste, korsfeste

krossfesta, korsfesta

verb

Tyding og bruk

  1. feste (2, 1) eller nagle ein person på ein kross som dødsstraff
  2. i overført tyding, i bibelmål: kue, tvinge (2
    Døme
    • krossfeste den gamle menneskenaturen
Artikkelside

sneis 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sneis; av snide

Tyding og bruk

  1. kvass nagle, tapp;
    (strikke)pinne
  2. staur med kornband til tørk
Artikkelside

årette 2

åretta

verb

Opphav

av årette (1

Tyding og bruk

drive, setje årette (1 i (nagle, økseskaft og liknande)
Døme
  • årette øksa
Artikkelside

fastnagla

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av nagle (2 og fast

Tyding og bruk

  1. som er nagla fast i noko
    Døme
    • fastnagla bord
  2. i overført tyding: som ikkje kan lee på seg
    Døme
    • han stod fastnagla
Artikkelside

varnagle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt varnagli eigenleg ‘vernande nagle’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • setje varnagle for
    åtvare (nokon) strengt
Artikkelside

klinknagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nagle til å klinke (3, 1) med eller som er klinka
Artikkelside
Side 1 av 3