Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

nagle 2

nagla

verb

Opphav

norrønt negla

Tyding og bruk

feste med naglar
Døme
  • nagle saman plankar;
  • dei måtte nagle lårbeinet på brotstaden

Faste uttrykk

  • som nagla fast
    urørleg av spenning eller skrekk
    • ho stod som nagla fast

nagle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagli, av nagl ‘nagl’

Tyding og bruk

tre- eller metallbolt brukt mellom anna til å klinke fast noko

skipsnagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nagle (1 til skipsbygging

stift 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stiv

Tyding og bruk

  1. liten, kvass nagle (av metall)
    Døme
    • feste golvlista med stiftar
  2. metalltråd bøygd i rette vinklar til ha i ein stiftemaskin
  3. lang og smal (oftast sylindrisk) reiskap
  4. nål i pickup (2) på platespelar
    Døme
    • senke stiften ned til vinylplata

Faste uttrykk

  • slå stiften
    setje hendene i underlaget, kaste seg over hovudet og kome ned på føtene

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med splitte

Tyding og bruk

  1. stykke som er rive av med knusing, sprenging eller liknande;
    Døme
    • gå i splintar
  2. liten nagle til å setje gjennom hol i ein aksling, bolt eller liknande

Faste uttrykk

  • splint i auget
    forvrengt syn på røynda
    • ein splint i auget som fekk ho til å sjå annleis på vår eiga tid

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tapp’

Tyding og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller liknande, brukt som propp eller til å binde saman eller feste noko med
  2. tettvaksen person (særleg gut eller mann)
    Døme
    • han var ein kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

splittnagle

substantiv hankjønn

Opphav

av splitt

Tyding og bruk

liten nagle som er kløyvd i enden

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. innsnitt eller spalte, særleg i tøy eller klede
    Døme
    • ei jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

som nagla fast

Tyding og bruk

urørleg av spenning eller skrekk;
Sjå: nagle
Døme
  • ho stod som nagla fast

blindnagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usynleg (tre)nagle som bind saman stokkar eller fjøler