Nynorskordboka
nagle 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein nagle | naglen | naglar | naglane |
Opphav
norrønt nagli, av nagl ‘nagl’Tyding og bruk
tre- eller metallbolt brukt mellom anna til å klinke fast noko
- som etterledd i ord som
- klinknagle
- koparnagle