Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

mare 2

mara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt merja ‘knuse’

Tyding og bruk

  1. skubbe eller grave smått;
    gnage
    Døme
    • sjøen mara i hop sand og stein til ei øyr
  2. spørje og grave;
Artikkelside

mare 3

mara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg same opphav som mare (2

Tyding og bruk

gli, sige seint framover
Døme
  • mare seg fram
Artikkelside

mare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mara

Tyding og bruk

  1. i folketru: kvinneleg vette som set seg på brystet til ein som søv;
    jamfør mareritt
    Døme
    • få mara
  2. i overført tyding: plage, liding
    Døme
    • gatestubben er ei mare for bilistane

Faste uttrykk

  • flygande mare
    tak (2, 1) i bryting
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
Artikkelside

maren

adjektiv

Opphav

av norrønt merja; jamfør mare (2

Tyding og bruk

Artikkelside

ri nokon som ei mare

Tyding og bruk

vere ei stor plage for nokon;
Sjå: mare, ri
Døme
  • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
Artikkelside

flygande mare

Tyding og bruk

tak (2, 1) i bryting;
Sjå: mare
Artikkelside

marsk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt marr og latin mare ‘hav’

Tyding og bruk

flatt, leirete og fruktbart kystområde som er laga av avleiringar frå havet
Artikkelside

marsvin

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk , opphavleg ‘lite oversjøisk svin’; førsteleddet mar-, same opphav som latin mare ‘hav’

Tyding og bruk

liten søramerikansk gnagar som har korte bein og manglar hale;
Cavia porcellus
Døme
  • ha eit marsvin som kjæledyr
Artikkelside

mareri

substantiv hokjønn

Opphav

av mare (1 og ri (1

Tyding og bruk

Artikkelside

marekost

substantiv hankjønn

Opphav

av mare (1

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2