Розширений пошук

567 результатів

Словник нюношка 567 oppslagsord

lyd 1, ljod

іменник чоловічий

Походження

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Значення та вживання

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Приклад
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Приклад
    • stemde og ustemde lydar

Фіксовані вирази

  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan låt/lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    1. banke på noko for å gjere folk merksame
    2. prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko

lyd 2

іменник чоловічий

Походження

norrønt lýðr og ljóðr; same opphav som tysk Leute ‘folk’

Значення та вживання

  1. samling av menneske;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

Фіксовані вирази

  • i lyd og lag
    både heime og borte;
    der folk kjem saman

lyd 3

прикметник

Походження

norrønt hljóðr ‘tagal, still’; samanheng med lyd (1

Значення та вживання

  1. med klar lyd;
    lett å høyre;
    Приклад
    • ei lyd bjølle
    • brukt som adverb:
      • snakke høgt og lydt
  2. som er slik at lydar høyrest godt;
    dårleg lydisolert
    Приклад
    • det er lydt i huset
  3. Приклад
    • lydt vêr;
    • det er lydt i kveld

lyde 1

lyda

дієслово

Походження

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Значення та вживання

  1. freiste å høyre noko;
    Приклад
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Приклад
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Приклад
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Приклад
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Приклад
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Фіксовані вирази

  • lyde etter
    høyre nøye på

lyde 2, ljode

lyda, ljoda

дієслово

Походження

norrønt hljóða; samanheng med lyd (1 og lyde (1

Значення та вживання

få fram lyd;
gje gjenlyd;
Приклад
  • fuglesongen lydde;
  • rope så det lyder i fjella

tyst

прикметник

Походження

truleg samanheng med norrønt tvistr ‘still, sorgfull’

Значення та вживання

som ikkje gjev frå seg lyd;
taus, still
Приклад
  • alt er så tyst omkring meg;
  • like greitt å halde tyst

sterk

прикметник

Походження

norrønt sterkr

Значення та вживання

  1. som har stor kraft;
    Приклад
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Приклад
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Приклад
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Приклад
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Приклад
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Приклад
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Приклад
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Приклад
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Приклад
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Приклад
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Фіксовані вирази

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

klar 1, klår

прикметник

Походження

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ein klar dag;
    • klart solskin;
    • berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen;
    • røyken letta og lufta vart klarare
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Приклад
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Приклад
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Приклад
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Приклад
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Приклад
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Приклад
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Приклад
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Фіксовані вирази

  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

veik 2

прикметник

Походження

norrønt veikr; samanheng med vike (1

Значення та вживання

  1. som har lita makt, som toler lite;
    Приклад
    • veik i armane;
    • ha ein veik rygg;
    • vere veik og sjukleg;
    • ha ein veik karakter;
    • kjenne seg veik om hjartetmjuk
    • som har (heller) små evner; jamfør evneveik
      • hjelpe dei veikaste elevane
  2. dårleg, lite dugande
    Приклад
    • eit veikt punkt i framstillinga;
    • ei veik regjering
  3. om smak, verknad: linn, tynn
    Приклад
    • veikt øl
  4. Приклад
    • veik lukt, lyd, varme, vind

strøyme 1

strøyma

дієслово

Походження

norrønt streyma; av straum

Значення та вживання

  1. flyte i sterk straum;
    Приклад
    • vatn strøymer over vegbana;
    • regnet strøymer ned;
    • tårene strøymde
  2. kome i store mengder
    Приклад
    • gåvene strøymer inn;
    • gamle minne strøymer;
    • turistar strøymer til Vestlandet;
    • folk strøymde ut frå konsertsalen
  3. om lyd eller andre sanseinntrykk: lyde (2, velle
    Приклад
    • det strøymde musikk ut gjennom vindauget

Фіксовані вирази

  • strøyme over
    gje tydeleg uttrykk for noko
    • strøyme over av ihuge for saka