Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
749 результатів
Словник нюношка
749
oppslagsord
kvar
1
I
прикметник
Показати відмінювання
Походження
jamfør
svensk
kvar
adverb
‘på same staden’
;
samanheng
med
kurr
(
2
II)
og
kyrr
Значення та вживання
still
(
2
II)
,
roleg
Приклад
det var kvart og stilt
Сторінка статті
kvar
2
II
детермінатив
квантифікатор
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hvárr, hvarr, hverr
Значення та вживання
brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Приклад
kvar deltakar fekk diplom
;
to eple på kvar
;
dei fekk kvart sitt eple
;
la kvar få sitt
brukt for å omfatte alle
Приклад
kvar dag
;
kvart år reiser ho til utlandet
;
kvar sjette månad vaskar eg vindu
;
kvar einaste deltakar har betalt
brukt som substantiv:
dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre
forsterkande
bunden artikkel
eller
form
Приклад
kvar den stein
;
kvart øret
Фіксовані вирази
gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
Сторінка статті
kvar
3
III
прислівник
Походження
norrønt
hvar
Значення та вживання
brukt spørjande om stad: på
eller
til kva stad
;
kor
(
2
II
, 3)
Приклад
kvar kjem du frå?
kvar skal du?
ein
eller
annan stad
;
alle stader
Приклад
reis kvar du vil
innleier ei indirekte spørjande leddsetning
Приклад
ho spurde kvar han kom frå
;
dei visste kvar dei skulle gå
Фіксовані вирази
kvar som helst
alle stader, utan omsyn til staden
slike blomstrar finn du kvar som helst
Сторінка статті
kvare
kvara
дієслово
розділений інфінітив:
kvara
Показати відмінювання
Походження
av
kvar
(
1
I)
Значення та вживання
gjere roleg
Фіксовані вирази
kvare seg
slå seg til ro
;
leggje seg
kvare seg for natta
Сторінка статті
tygel
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
tygill
‘band, reim, snøre’
;
samanheng
med
tøye
(
2
II)
Значення та вживання
reim på kvar side i eit
beisel
(1)
, til å styre med når ein rir
brukt i uttrykk for å ha, ta eller gje frå seg styring, makt eller kontroll
Приклад
foreldra måtte sleppe tyglane
Фіксовані вирази
frie tyglar
uavgrensa handlefridom
den nye kokken fekk heil frie tyglar
stramme tyglar
liten handlefridom
;
streng disiplin
køyre nokon med stramme tyglar
Сторінка статті
full
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
fullr
Значення та вживання
som har maksimalt innhald
;
fylt (til randa)
Приклад
duken er full av flekker
;
ho er full av idear
;
glaset er fullt av vatn
;
beina er fulle i myggstikk
;
magasina er fullare enn på same tid i fjor
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Приклад
fullt namn
;
betale full pris
;
ein modell i full storleik
;
eg har full kontroll!
dei var alt i full gang, då eg kom
;
gje full gass
;
den heile og fulle sanninga
;
huset står i full loge
brukt som adverb
tru fullt og fast på
;
det er heilt og fullt mi skyld
;
ho er ikkje fullt så stor
;
det er hardt, men like fullt moro
drukken
,
rusa
Приклад
drikke seg full
;
skjenkje nokon full
;
vere drita full
Фіксовані вирази
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
av all si kraft
;
fullt ut
;
for fullt
produsere for fulle mugger
for fullt
med alt ein har
;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka
;
produksjonen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle
;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Сторінка статті
vord
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vǫrðr
;
truleg
samanheng
med
varde
(
3
III)
og
vare
(
3
III)
Значення та вживання
overnaturleg vesen som etter folketrua følgjer eit menneske
;
fylgje
(
1
I
, 2)
,
vardøger
,
verjeånd
;
jamfør
gardvord
Приклад
kvar manns vord
andletsdrag, utsjånad
;
måte å te seg på
Приклад
ho har god vord med seg
Сторінка статті
van
3
III
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vanr
;
samanheng
med
ven
(
1
I)
Значення та вживання
som er komen i vane med noko
;
vand
(
1
I
, 1)
Приклад
vere van med å stå tidleg opp
som har røynsle
;
øvd
,
røynd
(
2
II)
,
erfaren
;
vand
(
1
I
, 2)
Приклад
ein van fiskar veit kvar ein bør setje garn
Сторінка статті
tå
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
tá
Значення та вживання
kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
Приклад
skade ei tå
;
stå på tærne for å rekke opp
;
stiltre seg på tå for ikkje å uroe
fremste del av sko
eller
strømpe
Приклад
sko med spiss tå
;
ha hol på tåa
Фіксовані вирази
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå på tærne for nokon
vere forsiktig for ikkje å irritere nokon
lett på tå
med lette steg
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
trø nokon på tærne
kome for nær innpå einemerka
eller
rettane til nokon
;
støyte, fornærme, krenkje eller plage nokon
Сторінка статті
stå
3
III
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
standa
Значення та вживання
ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode
;
vere ein stad i ei slik stilling
Приклад
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
katten har stått utanfor heile natta
;
stå
og grunde på noko
;
hunden diltar etter overalt kvar eg står og går
;
stå på tå for å nå opp til øvste hylla
;
barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Приклад
eg elskar å stå på ski
;
han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg
;
stige oppover frå ei lågare stilling
Приклад
barna er
stått
opp or senga
;
sola
står
opp i aust
;
han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Приклад
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
la pengane stå i bank
;
buskene stod i sikksakk
;
bøkene har stått heilt utan system i hylla
;
begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover
eller
ut i vêret
;
peike, stikke
Приклад
flammane stod rett til vêrs
;
håret står til alle kantar
i
overført tyding
: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak
eller liknande
Приклад
han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka
;
vi
står
ved inngangen til ei ny tid
;
stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd
eller
halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Приклад
han står og spikrar opp ei ny postkasse
;
han stod om bord på skipet i fire år
;
han har stått læretida si ut
;
eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Приклад
huset
står
tomt
;
garasjen
stod
ferdig i mai
;
hagen
står
i blom
;
hotellet stod i lys loge
;
det stod 1–1 ved pause
;
spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til
eller
på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Приклад
partane står heller likt
;
eg står på same side som deg i denne saka
;
påstand har stått mot påstand
;
resultatet
står
i samband med førebuingane
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Приклад
stå brud
;
stå modell
;
han stod vakt heile natta
;
ho står konfirmant til våren
ikkje flytte
eller
røre seg
;
stoppe
Приклад
stå
still!
stå heilt i ro
;
hjula på bilen stod
;
bussane stod fast
;
døra stod ikkje eit sekund
;
togene står
;
munnen stod ikkje på ho
vere på same staden
eller
i same tilstanden
;
bli verande
Приклад
huset har
stått
i mange hundre år
;
slå ned ein påle så han
står
støtt
;
la deigen
stå
natta over
;
la bilen
stå
, så går vi i staden
i
overført tyding
: vere uendra
Приклад
tilbudet står framleis
;
avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
brukt som adjektiv:
ein
ståande
talemåte som er ofte i bruk
;
ho har ståande invitasjon hos oss
i
overført tyding
: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast
;
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III
, 1)
Приклад
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen
eller liknande
;
bestå
(1)
;
motsett
stryke
(8)
Приклад
eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg
;
finne stad
Приклад
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Приклад
adressa
står
utanpå
;
namnet
står
langt nede på lista
;
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
Приклад
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
;
minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot
;
stemne
(
3
III
, 1)
Приклад
båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning
;
drive
(
3
III
, 2)
,
strøyme
(
1
I
, 2)
Приклад
spruten stod høgt i vêret
;
støvskya stod
;
sjøen stod inn som ein foss
;
der ute
står
havet rett på
;
det stod ein god varme frå omnen
i
språkvitskap
: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Приклад
subjektet
står
i nominativ
Фіксовані вирази
la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
ha æra
eller
ansvaret for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
gjelde utan endring
avtala
står
fast
ikkje kome seg vidare
køen stod fast i tunnellen
;
han stod fast i oppgåve to
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre
eller liknande
diktatoren står for fall
;
rekorden stod for fall
;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur
;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
presentere seg på ein viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
gje inntrykk av å vere
;
framstå
(2)
dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til
;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst
;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
skulde nokon pengar
fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
romanen står i gjeld til kriminalsjangaren
;
han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person aleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg
;
stoppe opp
;
gå i stå
køen står i stampe
;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane
;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt
eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
vere i en bestemd tilstand eller skikk
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde
;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
Сторінка статті
1
2
3
…
75
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
75
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100