Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

kvalm 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kval (2

Tyding og bruk

uro, bråk, oppstyr
Døme
  • dei lagar kvalm heile tida

kvalm 2

adjektiv

Opphav

av kvalm (1

Tyding og bruk

  1. som kjenner kvalme
    Døme
    • bli kvalm og spy;
    • tala er til å bli kvalm av
  2. som fører til kvalme eller ulyst
    Døme
    • ein kvalm drikk;
    • den kvalme røyklukta;
    • ei kvalm kjensle av urettvise
    • brukt som adverb
      • det smaker kvalmt
  3. om luft: tjukk og kvelande;
    lummer og trykkjande
    Døme
    • kvalm og innestengd luft

ufrisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om mat og drikke: som har tapt seg i smak, lukt, farge eller konsistens;
    Døme
    • ufrisk mjølk;
    • ufrisk smak
  2. om luft, lukt eller liknande: ikkje rein og forfriskande;
    tung, kvalm
    Døme
    • ufrisk pust;
    • ufrisk luft
  3. om (hud)farge: utan friskleik;
    bleik, gusten
  4. Døme
    • vere ufrisk i magen
  5. i overført tyding: skadeleg, nedbrytande
    Døme
    • ufriske stader

spy 2

verb

Opphav

norrønt spýja, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli kvalm og måtte spy;
    • eg kunne spy av jåleskapen deira
  2. om fluger: leggje egg

Faste uttrykk

  • spy ut
    gje frå seg;
    støyte ut
    • bilane spyr ut eksos;
    • fabrikken spyr ut varer

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (1, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (1, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til

svimmel

adjektiv

Opphav

av svimle

Tyding og bruk

som det går rundt for;
Døme
  • bli svimmel i store høgder;
  • vere svimmel og kvalm;
  • bli heilt svimmel av alt oppstusset

igle 3

igla

verb

Opphav

av elgje

Tyding og bruk

bli kvalm, kjenne avsmak

vemjing, vemming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vemjast
Døme
  • kjenne vemjing ved, for noko;
  • vere kvalm av vemjing

vemle

vemla

verb

Opphav

samanheng med vemjast

Tyding og bruk

vere, bli kvalm, uopplagd
Døme
  • vemle av lukta;
  • gå og vemleskrante

vemlen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne seg vemlen
  2. Døme
    • vemlen drikk