Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

kinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kinn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to sideflatene i andletet
    Døme
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe nokon på kinnet;
    • jenta hadde raude kinn;
    • han fekk frisk farge i kinna;
    • kjenne kinna brenne
  2. særleg brukt i stadnamn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere

kinne 2

kinna

verb

Tyding og bruk

halde fløyte eller mjølk i rørsle slik at det lagar seg smør og saup

trill

adverb

Opphav

av trille (3

Tyding og bruk

brukt forsterkande saman med rund(t): fullstendig, heilt;
jamfør trillande
Døme
  • ho hadde trill runde kinn

Faste uttrykk

  • gå trill rundt for
    bli heilt forvirra;
    kome heilt ut av det
    • det gjekk trill rundt for han

pudre

pudra

verb

Opphav

av pudder

Tyding og bruk

drysse eller leggje pudder
Døme
  • pudre andletet
  • brukt som adjektiv:
    • han hadde raude kinn og pudra parykk

Faste uttrykk

  • pudre nasen
    brukt som omskriving for å gå på toalettet
  • pudre seg
    sminke seg med pudder i andletet

klem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd;
    kjærteikn med kinn mot kinn
    Døme
    • få ein god klem;
    • gje ein klem
  2. Døme
    • kjenne ein klem for bringa
  3. Døme
    • få klem på noko
  4. lita opning;

Faste uttrykk

  • på klem
    om dør, vindauge eller liknande: litt open;
    på gløtt
    • døra stod på klem

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  3. Døme
    • det var berre hole frasar
  4. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand

tårevåt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. våt av tårer
    Døme
    • tårevåte kinn
  2. som kallar fram tårer
    Døme
    • ein tårevåt avskjed

skrukken

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit skrukke kinn

vende det andre kinnet til

Tyding og bruk

(etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere;
Sjå: kinn

bukkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå gammalfransk; av latin buccula ‘lite rundt kinn’

Tyding og bruk

  1. rundvoren opphøging i overflate
  2. bølgjete hårlokk