Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

interjeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av interjicere ‘kaste imellom’

Tyding og bruk

Døme
  • ‘uff!’, ‘au!’, ‘huttetu!’ er interjeksjonar

svivyrde 2, svivørde 2

svivyrda, svivørda

verb

Opphav

norrønt svívirða; av norrønt sví interjeksjon ‘tvi’ og II vørde

Tyding og bruk

syne forakt for;
gjere til skamme;

ålreit, all right

adjektiv

Uttale

åˊlræit eller  ålˊrait

Opphav

frå engelsk ‘heilt rett’

Tyding og bruk

  1. heilt i orden
    Døme
    • det er ålreit å bu her
  2. om person: grei, påliteleg
    Døme
    • ein ålreit fyr
  3. brukt som interjeksjon: ja vel, ok
    Døme
    • ålreit, kom igjen!

utropsteikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. teikn (!) som blir brukt etter setning med verbet i imperativ (1, 1) (‘kom og set deg!’) og etter interjeksjon (‘uff!’), eller for å markere noko i margen til ein tekst;
  2. brukt for å framheve noko
    Døme
    • setje eit stort utropsteikn for konserten

utropsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord brukt til utrop (1);
Døme
  • utropsorda ‘au’ og ‘hei’

lirumlarum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk , opphavleg ein interjeksjon, etterlikning av lyden frå ei lire

Tyding og bruk

einsformig, keisam og meiningslaus tale eller musikk

ok, OK

adjektiv

Uttale

okeiˊ, åkæiˊ, o kå eller  okåˊ

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. i orden
    Døme
    • her er alt ok
  2. grei;
    akseptabel
    Døme
    • han er ein ok type;
    • den nye jobben er heilt ok
  3. brukt som interjeksjon for å gje eit stadfestande svar: ja vel, i orden, forstått
    Døme
    • ok, så gjer vi det;
    • no dreg vi! – Ok!

dikke 2

dikka

verb

Opphav

av ein eldre interjeksjon dikk ‘tikk’

Tyding og bruk

kitle med å slå lett med fingrane (og seie «dikkedikk»)
Døme
  • dikke eit barn under haka

dakapo 2

adverb

Opphav

av italiensk da capo, opphavleg ‘frå hovudet’

Tyding og bruk

om (del av) musikkstykke: frå byrjinga, om att, ein gong til
Døme
  • syngje noko dakapo
  • brukt som interjeksjon:
    • dakapo!

ropeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk